Strømmen på et marked

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Strømprisen går til himmels, og norske forbrukere fortviler, for slike priser er de ikke vant til. I Norge er skikken at strømprisen er lav fordi produksjonskostnadene har vært lave. Et kraftverk går jo og durer så å si til evig tid, og vannet kommer i rikelige mengder fra skyene. Men slik har det ikke vært i år. Det er lite vann i magasinene, og da kan kraftleverandørene skru opp prisen.
  • Slik må det være i et system der også elektrisk strøm er blitt en markedsvare. Når det er lite kraft og etterspørselen er stor, går prisene opp. De går nok også ned når situasjonen er omvendt. I gamle dager hadde man en regulert kraftforsyning, og strømprisen var nokså ens hele tida og over hele landet. Ble det et tørrår, som nå, måtte man enten koble ut strømmen eller kjøpe fra andre land. «Prissjokk på strøm» var lite anvendelig som overskrift i avisene.
  • Nå er det så mye bedre, mener både politikere og markedsliberalister, for nå får vi en realistisk prising av strømmen. Det kan f.eks. bety at folk begynner å spare. Det kan til og med bety at de begynner å tenke på andre varmekilder enn strøm og olje. På den annen side er dette smertefullt fordi folk er inngrodd i vaner, og det er dyrt å investere både i enøk og i alternative varmekilder. Strøm er også en vare man er tvunget til å ha. Dessuten bor nordmenn i et kaldt land.
  • Det er også de som stiller spørsmål ved om det såkalte strømmarkedet egentlig er så velfungerende. Store deler av strømmen går til industrien, og den er billig. I virkeligheten er den subsidiert, både av fellesskapet og hver enkelt forbruker. Dessuten er ikke strøm som andre varer: Det er tungvint å skifte leverandør. Det er ikke noe man gjør ukentlig alt etter hvordan prisene endrer seg.
  • De som sverger til markedet som styrende hånd, vil nok si at det gir billigere strøm i det lange løp for forbrukerne. Det er en påstand. Men litt regulering kunne nok ha fungert vel så bra. Hva med f.eks. den gamle toprisordningen, som gjør at overforbruk koster mer enn ordinært forbruk? Det kunne jo staten ordne med avgiftene. I alle fall bør erfaringene med prissjokket påskynde forskningen på CO2-frie gasskraftverk. Regjeringen må sørge for at pengene til det kommer inn på neste års budsjett igjen.