Strømmer til for å få ansikt fra lik

Fortvilte mennesker henvender seg til kirurgen som planlegger historiens første ansiktstransplantasjon.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

• Vil gi mennesker nytt ansikt

(Dagbladet.no): For to måneder ble det kjent at den polsk-amerikanske kirurgiprofessoren Maria Siemionow (55) leter etter en pasient som skal bli verdens første til å få nytt ansikt fra et lik.

En slik ansiktstransplantasjon er svært risikabelt, men dersom den blir vellykket gir det håp til mennesker som har fått ansiktet ødelagt av brann, sykdom og ulykker.

Siemionow blir nå nedrent av mennesker som har hørt om planene, og som er villige til å risikere livet for et normalt utseende.

- Mange av dem klarer ikke å spise på vanlig måte fordi de ikke kan åpne munnen. De klarer ikke å sove om natta fordi de ikke kan lukke øynene. Kanskje et nytt ansikt kan gi dem et bedre liv, sier Siemionow til tv-stasjonen NBC.

Utsiling

Maria Siemionow leder den kirurgiske avdelingen ved Cleveland Clinic. Dette er det første amerikanske sykehuset som har fått tillatelse til å utføre en ansiktstransplantasjon.

Et ekspertteam er godt i gang med å undersøke fem menn og sju kvinner som alle har sagt seg villige til å være prøvekanin. Disse skal gjennom grundige intervjuer og tester, både fysiske og psykiske, og de må skrive under på at de er informert om risikoen de utsetter seg for.

SILER UT PASIENTER: Maria Siemionow leter etter kandidaten som skal få nytt ansikt. Foto: SCANPIX/AP
SILER UT PASIENTER: Maria Siemionow leter etter kandidaten som skal få nytt ansikt. Foto: SCANPIX/AP Vis mer

Til slutt skal én av dem legge seg på operasjonsbordet. Han eller hun vil få påsatt ansiktet til et nylig avdødt menneske med matchende vevstype, alder, kjønn og hudfarge. 

Mottakeren vil likevel ikke bli en tro kopi av donoren. Han eller hun vil trolig se ut omtrent som før ansiktet ble ødelagt, fordi den nye huden legges over eksisterende skjelett og muskler.

Risikofylt

Siemionows planer reiser en rekke etiske problemstillinger. Først og fremst farene forbundet med inngrepet, men også ansiktets betydning for menneskets identitet. 

Som med enhver organdonasjon er det fare for at kroppen støter fra seg det nye organet - i dette tilfellet ansiktshuden. Skrekkscenariet er at ansiktet visner hen og blir helt svart, og at pasienten ser enda verre ut enn før.

I så fall må de gjennom inngrepet på ny, eller hente hud fra andre steder på kroppen som kan lappes sammen til et ansikt.

Ifølge fagbladet Medical News mener kritikerne at inngrepet ikke er etisk forsvarlig fordi det i motsetning til øvrig organdonasjon ikke er livreddende, men tvert imot utsetter pasienten for stor risiko.

Eksperter på medisinsk etikk peker i tillegg på de mange ubesvarte spørsmålene knyttet til et så omfattende inngrep.


Livskvalitet

Amerikanske Gwen Arrington fikk ansiktet ødelagt i en eksplosjonsartet brann, men hun kan ikke hjelpes særlig med dagens behandlingstilbud. Arrington mener kritikerne ikke forstår hvordan det er å leve med et vansiret ansikt.

- De lever ikke et liv i skjul, de lever ikke i mørket. Alt jeg ønsker er å se normal ut, sier hun til NBC. 

Maria Siemionow erkjenner risikoen, men hun synes kritikerne lytter for lite til Gwen og andre som desperat ønsker seg et nytt ansikt.

- Hvem har egentlig rett til å bestemme pasientens livskvalitet? sier hun.

55-åringen har flere av verdens fremste kirurger i ryggen.

- Det etiske spørsmålet er: Hvordan definerer vi «liv»? Er det simpelthen å være i live, eller er det kvaliteten av livet, sier Scott Levin, professor i rekonstruktiv plastikkirurgi ved Duke-universitetet, til NBC.

- Siemionow ønsker virkelig å hjelpe disse pasientene, har Levin tidligere uttalt til avisa OC Register.

Mikrokirurgi

En ansiktstransplantasjon baserer seg på samme type mikrokirurgi som når kirurger syr på ei hånd, bare langt mer komplisert.

Ansiktshuden - inkludert underhudsfett, nerver og blodkar - fjernes fra et dødt menneske og festes til den levende pasienten. Donorens og mottakerens blodårer og nerver kobles sammen under huden. Selve hudvevet festes til hodet og nakken, og rundt øyne, nese og munn, med bittesmå sting.

- I ti år har det vært mulig å gjennomføre dette, sier forskningssjef og plastisk kirurg John Barker ved Universitetet i Louisville.

Barker ledet det amerikanske kirurgteamet som første gang utførte en vellykket håndtransplantasjon i 1999. Teamet sa seg for flere år siden villige til å prøve det samme med et ansikt, men de fikk aldri noe sykehus med på laget.

Så langt har Maria Siemionow utført flere ansiktstransplantasjoner - men kun på dyr. For å få det til på mennesker må hun finne den rette pasienten.

MEDISINSK PIONÉR: Kirurgen Maria Siemionow vil prøve å transplantere et ansikt fra ett menneske til et annet.
GIR HÅP: Dersom ansiktstransplantasjonen blir vellykket kan det gi håp til mennesker som har fått ødelagt ansiktet. Mange av disse går i dag gjennom utallige operasjoner der hud hentes fra andre steder på kroppen, men ansiktene deres blir til slutt ei kunstig maske som verken ser ut som eller beveger seg som vanlig hud.