Strømsjokk som fortjent?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Vi opplever nå de høyeste strømprisene i Norge noensinne. Regningene fra kraftselskapene vil få mangt et familiebudsjett til å rakne. En rekke omstendigheter har ført til at prisen nå ligger 3- 4 ganger høyere enn normalt. Men det er først og fremst et utslag av at det er markedet som nå bestemmer prisen, og ikke politikerne. Når tilbudet er lite og etterspørselen stor, blir prisene høye. Tidlig og sprengkald vinter etter en tørr høst med slunkne magasiner, kombinert med lav importkapasitet, forklarer situasjonen i markedet.
  • Formålet med liberaliseringen av el-sektoren på begynnelsen av nittitallet var å få et mer effektivt system. Det har man oppnådd. Beregninger viser at forbrukerne har hatt billigere strøm siden den nye energiloven trådte i kraft, enn de ville hatt med det gamle regimet. Men dagens situasjon illustrerer at markedskreftene er utilstrekkelige når det gjelder goder vi alle er helt avhengige av. I vinterlandet Norge bør strøm være en vare som alle har råd til. Og prisene på strøm bør være like forutsigbare som på de fleste andre varer. I dette markedet er verken forsyningen eller konkurransen god nok. Dessuten er kundene bokstavelig talt prisgitt et relativt lite antall mektige kraftprodusenter.
  • Derfor må det en viss politisk styring til. Når det er lagt opp til at norsk vannkraft skal kunne eksporteres, må også importkapasiteten være tilsvarende. Det er den ikke i dag. I dag kan kraftprodusentene regulere sine vannmagasiner helt fritt. Når målet er å tjene mest mulig penger, sier det seg selv at selskapene ikke sparer mer i sine vannmagasiner enn strengt nødvendig. Derfor bør det innføres en oppdekningsplikt, som tvinger selskapene til å husholdere med vannet slik at vi unngår ekstremsituasjoner som nå. Framfor alt må politikerne forhindre at offentlig eide kraftverk privatiseres og selges ut av landet. Da vil energilandet Norge miste kontrollen over et av sine viktigste naturgitte fortrinn. Nordmenn er trolig villige til å betale noen øre per kilowattime for å beholde kontrollen og sikre seg mot utsugerpriser.