Strømsjokk

Disse dagene dumper ny strømregning ned i folks postkasser. Den har gitt mange av oss prissjokk. - Økte statlige avgifter er årsaken, er svaret fra energibransjen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Den forklaringen kjøper ikke Forbrukerrådet. - Strømleverandørene eksporterte altfor mye kraft i fjor høst. De tappet vannmagasinene, noe som førte til økte strømpriser i vinter, mener Per Anders Stalheim, direktør i Forbrukerrådet.

- Den viktigste årsaken til prishoppet er en dramatisk økning i de statlige avgiftene, sier direktør Axel Collett i Energibedriftenes landsforening.

Avgiftsøkning

Tall fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) viser at avgiftenes andel av strømprisen er økt betydelig de siste åra.

For tida betaler du 51 prosent av kraft-regninga til staten. Avgiftene på nettleie utgjør 24 prosent. I snitt går ca. 37 prosent av strømregninga di rett i statskassa.

Utgiftene dine er delt opp i tre deler:

  • Kraftpris: Varierer i løpet av året. Du kan fritt velge hvem som skal levere kraften. Hver uke måler Konkurransetilsynet hvilket kraftverk som gir billigst kraft.
  • Nettleie: Nettleia må du betale i en separat regning til selskapet som eier ledningsnettet. Det er monopol på nettleie. Det betyr for eksempel at alle i Oslo må betale nettleie til Viken Energinett. Nettleia har holdt seg relativt stabil de siste åra.
  • Statlige avgifter: Du må betale en forbruksavgift på 11,3 øre/kWh. I 1999 var denne avgiften på 5,94 øre/kWh. I tillegg betaler du 24 prosent moms på både kraften og nettleia.

Lite vann

Tidligere i vår kostet kraften under 21 øre/kWh. I begynnelsen av 1997 kostet kraften nesten 25 øre/kWh. Likevel er den totale strømregninga langt høyere i dag enn den var i begynnelsen av 1997. Hovedårsak: en sterk økning i de statlige avgiftene.

Axel Collett peker også på to andre momenter som er med på å dra opp vårens strømregning:

  • Tidligere ble årsforbruket delt opp i fire like deler. Nå betaler man ut fra faktisk forbruk. Det betyr at regninga for vinteren blir mye høyere enn for sommeren.
  • Det regnet lite på Vestlandet i fjor høst. Og det er her de store vannmagasinene ligger. Lite vann gir høyere strømpriser.