Knut og Jorunn Granli har ikke sett en krone av strømstøtten til husholdningene.

Samtidig frykter de nedleggelse av livsverket i Gudbrandsdalen etter 38 års drift.

Mens de tilhører prisområdet Sørøst-Norge, har naboene like bortenfor, på andre sida av Gudbrandsdalslågen, trønderpriser på strømmen.

Strømtaperne

Publisert

SJOA (Dagbladet): Knut og Jorunn Granli faller mellom to stoler i strømstøtteordningen til husholdningene.

Paret driver en liten kolonial og bensinstasjon på Sjoa i Gudbrandsdalen, det lille tettstedets eneste dagligvarebutikk, der de selv bor i andre etasje.

Strømmåleren i jordkjelleren er byggets eneste. Den må stå på foretaket. Dermed har ikke paret rett til stønad for privat forbruk.

I løpet av de to kommende ukene skal prisen også ytterligere opp, fra 2,99 kroner kilowattimen, til 5,79.

- Da blir det skrøpelig, sier Jorunn med en nervøs latter, etter å ha lest opp strømselskapets varsel.

Prisforskjellen mellom de to strømregionene som deler Sjoa er voldsom.

Det har derfor blitt et dominerende samtaletema i nabolaget.

En kunde i butikken ser ned og smiler lurt, men tilsynelatende samvittighetsfullt, når butikkeieren tar oss imot og forteller hvorfor vi er der.

- Du bor på andre sida av elva?

- Ja, jeg gjør det, svarer kunden.

På butikkens bakrom, dekorert til randen med bilder, avisutklipp og fotballskjerf, hentes det siste årets strømregninger fram. Beløpene har økt jevnt måned for måned. Regninga for april viser et beløp, uten merverdiavgift, på 24 809 kroner.

Da var prisen 2,22 per kilowattime - under halvparten av hva de kan vente seg framover.

- Jeg hadde ikke trodd at det var strømmen som skulle knekke oss, sier Jorunn.

- Ligger det an til det?

- Det er klart vi tenker på det, hvis dette blir langvarig. Da kan du ikke bare drive, og se på at det går nedover. Da må du gi deg.

Sparer det de kan

Paret forteller om to spesielt gode driftsår under pandemien. Reiserestriksjonene førte til flere norske turister i området, som stoppet for å handle.

De har derfor ikke begynt å tære på egenkapitalen riktig ennå.

- Det som gjør at vi overlever, er at vi legger inn egeninnsats, men den er det nå ikke mer å hente ut av, sier Knut.

Gudbrandsdølene sparer det de kan på strømmen i boligen sin. Lysene er stort sett avslått og klesvasken planlegges nøye.

- Men det monner ikke mye her, sier Knut.

- Det er kjølediskene som gir utslag, og de må gå. Går ikke de, har vi heller ingen inntekt, sier Jorunn.

De har vurdert å installere en egen strømmåler til leiligheten. Det er et krav for å omfattes av støtteordningen til husholdningene, med mindre privatforbruket utgjør hovedandelen av totalforbruket.

- Men da må vi betale for dobbel nettleie, dobbelt abonnement og installasjon. Da går vinninga opp i spinninga, sier Knut.

Paret forteller at deres regnskapsfører har foretatt en skjønnsmessig avregning av byggets husholdnings- og næringsforbruk. Det private forbruket er satt til 25 prosent av totalen.

25 prosent av strømutgiftene føres altså ikke på foretaket. Dette legges til deres lønn, og skattes av. De mener det bør være mulig å bruke samme anslag som grunnlag for støtte til deres private forbruk.

- Det burde være enkelt, mener Knut.

Sp-ordfører vil ha endring

Også ordfører i Sel kommune, Eldri Siem (Sp), mener regjeringen bør se på hvordan personer i samme situasjon kan omfattes av strømstøtten.

- Det kan være flere i akkurat samme situasjon, som da ikke får noen kompensasjon for de høye prisene, sier Siem.

Dagbladet har spurt Olje- og energidepartementet om det er noe de vurderer. I en skriftlig uttalelse hevder statssekretær Andreas Bjelland Eriksen (Ap) at ordningen ble etablert i rekordtempo.

- Å etablere en ordning som inkluderer data fra ulike aktører - private og offentlige - ville krevd betydelige ressurser over tid, både til utvikling og drift av ordningen.

Støtten er foreløpig basert på nettselskapenes kunderegistre, og skal i minst mulig grad medføre manuelt arbeid for dem.

- Nettselskapene har ikke tilgang på informasjon om hvordan strømforbruket er fordelt bak et målepunkt, og kan derfor heller ikke beregne støtte ut fra hvordan strømmen brukes bak målepunktet. For at ordningen skal fungere etter sin hensikt, må den administrativt være praktikabel for nettselskapene, skriver Eriksen.

ÅPNE FOR ENDRINGER: Det sier statssekretær Andreas Bjelland Eriksen i Olje- og energidepartementet. Foto: NTB / Statsministerens kontor
ÅPNE FOR ENDRINGER: Det sier statssekretær Andreas Bjelland Eriksen i Olje- og energidepartementet. Foto: NTB / Statsministerens kontor Vis mer

Å installere flere målepunkter for å måle ulike typer forbruk vil ifølge statssekretæren kreve milliardinvesteringer og ta lang tid.

Han legger til at det pågår en evaluering av ordningen, i regi av SSB.

- I utgangspunktet ønsker regjeringen å beholde en treffsikker og ubyråkratisk ordning, men er åpen for endringer dersom evalueringen viser behov for det.

Sel-ordføreren mener også det er «svært uheldig» at kommunen er delt i to prisområder.

- Hvordan påvirker prisskillet lokalsamfunnet?

- Det kjennes urettferdig og skaper frustrasjon. Det forstår jeg godt, sier Siem.

Statnett har ønsket å framskynde arbeidet med å øke overføringskapasiteten av strømkraft mellom nord og sør, som følgelig vil utjevne strømprisene.

Planen er omstridt blant de rødgrønne partiene.

Ifølge Aftenposten har ikke Arbeiderpartiet tatt stilling til planen. Senterpartiet og SV er mot. Det begrunnes med at de tror det kan føre til betydelig prisoppgang i nord, uten en tilsvarende prisnedgang i sør.

Nærmer seg støtteordning for næringslivet

Regjeringen jobber nå også på høygir med å lande en strømstøtteordning for næringslivet, som etter planen skal legges fram i september.

Detaljene om denne er ennå ikke kjent.

Senterparti-ordfører Eldri Siem mener det haster med å få på plass en slik ordning, og frykter konkurser hvis det ikke skjer.

- For oss betyr næringsinntekter og arbeidsplasser penger i kommunekassa, som i neste omgang brukes på innbyggerne, sier hun.

Flere ledende økonomer har advart mot å kompensere næringslivet for de høye strømprisene. Begrunnelsen er at det kan utløse ytterligere renteøkninger, og sende skattepenger rett i bedrifteieres lommer.

Næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) har av samme grunn uttrykt skepsis til strømstøtte for bedriftene.

- Jeg vet at det er vanskelig, sier butikkeier Knut Granli.

Han skulle likevel sett at det ble innført lik strømpris, med et makstak, over hele landet. Ser de seg nødt til å legge ned butikken, vil innbyggerne på Sjoa måtte reise i underkant av en mil for å handle dagligvarer.

- Det ville bli kjett for de som bor her, skulle jeg tro.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer