Strupetak på skolene

Fylkeskommunene mangler mellom 1,3 og 1,8 milliarder kroner til de videregående skolene i år. Resultatet er kraftige nedskjæringer i flere fylker - og det er bare begynnelsen. - Et strupetak på skolene, sier Anders Folkestad, leder i Lærerforbundet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Forsker Jøran Toresen på Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) har beregnet at fylkene i år vil mangle mellom 1,3 og 1,8 milliarder kroner:

- I 1997 innførte staten såkalt innsatsstyrt finansiering av de fylkeskommunale sykehusene. Siden da har nesten alle fylkeskommunene gått med underskudd, sier han.

Med staten som ny eier av sykehusene, vil fylkeskommunene miste store inntekter, påpeker Jøran Toresen:

- Staten må stille opp med helt andre økonomiske rammer. Det er jo faktisk staten som har skylden for underskuddene.

Leder Anders Folkestad i Lærerforbundet er like klar:

Bryter loven

- Dette er et økonomisk strupetak på den videregående skolen. Mens elevtallet øker, reduseres tilbudene. Løftene om å satse på skolen er totalt glemt allerede, sier han.

I Sør-Trøndelag er 15 klasser foreslått nedlagt. Det blir færre plasser for voksne. Også PP-tjenesten blir redusert:

- Jeg hadde aldri trodd det kunne bl i så ille som nå. Vi må bare velge hvilke paragrafer i utdanningsloven vi skal bryte, sier Ragnhild Engenes, direktør for utdanning i Sør-Trøndelag.

I Finnmark må mange klasser fjernes. I Østfold fjernes tolv yrkesfagklasser. Også vedlikeholdet må lide - igjen:

Dyster framtid

- Vi har strammet inn i mange år allerede. Det er snart tomt i kassa, sier fylkesdirektør Erling Charles Olsen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Om 2002 blir vanskelig, ser åra videre dystre ut mange steder.

- I 2008 vil elevtallet ha økt med 5000. Hvor vi skal få klasserom og verksteder fra, vet jeg rett og slett ikke, sier fylkesdirektør Berit Nafstad Lyftingsmo i Akershus.

I Hordaland blir det 3700 flere elever i 2008:

- Vi har ikke funnet én krone til å lønne de ekstra lærerne med, forteller direktør Gunnar Dale.

Verst blir det kanskje likevel i Finnmark:

- Vi må antakelig legge ned minst to av de ni skolene vi har. Med våre avstander, betyr det dessverre at mange 16-årin ger ikke kan bo hjemme lenger, sier utdanningssjef Jarl Store.