- Studentene må slutte å klynke

- Studentene må begynne med seg selv når de roper etter bedre kvalitet på utdanningssystemet. Særlig på lavere nivåer er det få studenter som har en eneste selvstendig tanke, mener Bernt Hagtvet, professor ved Universitet i Oslo.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Altfor mange studenter er blitt livstrøtte pensumdyrkere. De viker utenom utfordringene, teller pensumsider og leter etter den beste måten å klare eksamen på. Særlig på lavere nivåer er det få som har en eneste selvstendig tanke. De pugger pensum, men gjenfortellingene burde de vært ferdige med på folkeskolen.

Det er profesor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo, Bernt Hagtvet, som med fullt overlegg skyter midt i studentflokken:

- Det er på tide at studentene slutter å klynke og begynner med seg selv når de roper etter bedre kvalitet ved utdanningssystemet.Når vi hører om de høye strykprosentene, særlig på høgskolene, flykter de for ofte bort fra eget ansvar, sier han.

I dagens kronikk her i Dagbladet kommer han med en kraftig kritikk av studentenes holdninger, men han vil også ramme et utdanningssystem som er i ferd med å tape det aller viktigste, nemlig den frie forskningen. Både høgskoler og universitetene i ferd med å utvikle et eksamensmaskineri der studentene tar snarveiene og lærerne ikke orker mer.

Ble meldt

- Det er ikke til å komme utenom at vi har fått en snillismekultur der det degges for mye med studentene. En bidragsyter til dette er deres egne organer. En annen er en overdreven tro på at pedagogikk skal gjøre alt så mye enklere. Jeg er selv blitt meldt til mitt eget institutt for å ha gitt hovedfagsstudenter for mye å lese. Det var i et kurs om menneskerettigheter og jeg mente faktisk fra et faglig ståsted at dette måtte de lese. Bak min oppfordring lå en iver og et engasjement for faget, ikke noe ønske om plage studentene.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Mangler studentene denne entusiasmen?

- Ja, svært mange gjør det. Å studere på universitetsnivå burde være en utfordring der nysgjerrighet og selvstendig tenkning er det viktigste. Dette burde langt på vei være uavhengig den enkelte forelesers pedagogiske evner. Det kreves en stor personlig disiplin og det må studentene tåle å høre. Men det du får igjen varer hele livet.

- Hvorfor er det blitt slik?

- Det er flere årsaker. Vi har en tøff konkurranse på arbeidsmarkedet, som også har smittet over på utdanningssystemet. Mange studenter burde aldri vært på et universitet. De ville blitt lykkeligere mange andre steder, for eksempel i mer yrkesrettet utdanning. Dessuten har det skjedd en kraftig nedtrapping av ressurser. Det ser ut som om det er blitt en lov at reformer, som de som skapte det nåværende høgskolesystemet, skal følges av mindre ressurser, sier Hagtvet.

Studentgull

- Vi har en bevilgningsstruktur som gjør at det er gull i hver student, fortsetter han, - det fører til at universitetetene tar inn alt for mange på grunn- og mellomfagsnivå. Jo fler studenter, jo mer penger.

Hagtvet foreslår at grunn- og mellomfagsnivået flyttes til høgskolene og at universitetene tar seg av hovedfag og stipendiatene. Da vil universitetene lettere nærmere seg sin egentlige oppgave, nemlig den uavhengige forskningen. Det virker ikke som politikerne helt har forstått hvor viktig denne universitetsvirksomheten er for sammfunnet. Hadde de gjort det, hadde de ikke kritikkløst pumpet studenter inn i systemet uten å følge opp med ressurser til lærerkrefter og forskning. Resultatet er blitt for mange likegyldige studenter, mer kommersiell forskning og en krise i rekruteringen til den frie og uavhengige forskningen.

<B>SLUTT Å KLYNK:</B> Professor Bernt Hagtvet mener studentene må holde opp å klynke. De bør engasjere seg mer personlig intellektuelt i faget og ikke bare pugge.