Studielån

- Studentene straffes

I dag kan ikke studenter tjene mer enn 199 591 kroner før de mister retten til fullt stipend. Nå vil Venstre øke inntektsgrensen for å hjelpe studentenes økonomi.

STUDENTØKONOMI: Stortingsrepresentant Grunde Almeland (V) vil øke inntektsgrensen for studenter til 300 000 kroner som følge av prisstigningen. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB
STUDENTØKONOMI: Stortingsrepresentant Grunde Almeland (V) vil øke inntektsgrensen for studenter til 300 000 kroner som følge av prisstigningen. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB Vis mer
Publisert

Prisene stiger, og alt blir dyrere. Likevel får ikke studentene noen ekstraordinær økning i studiestøtten. For mange blir løsningen å jobbe ved siden av studiene.

Samtidig kan ikke studenter tjene mer enn 199 591 kroner før de får mindre i stipend. Nå ønsker Venstre derfor å øke inntektsgrensen til 300 000 kroner.

- Med den prisstigningen vi ser nå, må studentene få tjene ganske mye mer før det slår ut negativt på studiestøtten, mener Grunde Almeland, stortingsrepresentant for Venstre.

Går ikke rundt

De siste tolv månedene har konsumprisindeksen (KPI) steget med 6,3 prosent. Hovedsakelig skyldes dette økte priser på drivstoff og matvarer.

Studiestøtten, som i år er på 128 887 kroner, har ikke økt tilsvarende med KPI. Den har bare blitt økt med 2 prosent siden i fjor.

- Prisene vokser raskt og mange klarer ikke å holde tritt med prisveksten. Studiestøtten er fastsatt, og har økt langt mindre enn prisveksten. Dermed taper studentene penger i år, sier Almeland, og legger til:

- Samtidig straffes de hvis de vil jobbe mer.

Mange studenter må jobbe ved siden av studiene for å få økonomien til å gå rundt. Ifølge den nyeste Eurostudent-undersøkelsen har 87 prosent av alle norske studenter en deltidsjobb.

Når prisene øker, må studentene jobbe mer for å opprettholde den samme levestandarden som før. Men hvis de tjener mer enn 199 591 kroner i året, mister de retten til fullt stipend.

Almeland mener at studentene må få tjene mer enn de gjør i dag, før det påvirker hvor mye de mottar i stipend.

- Studenter har svak økonomi fra før. Når strøm- og matvareprisene vokser så mye, og så fort som de har gjort det siste året, går det rett og slett ikke rundt, påpeker Almeland.

- Må ta grep

Økonomiekspert Cecilie Tvetenstrand tror at prisene vil fortsette å øke i tida framover, ifølge Dagsavisen. Det er også ventet høye strømpriser i høst og i vinter.

Statssekretær for forskning og høyere utdanning, Oddmund Løkensgard Hoel, sier at de må se på hvilke tiltak som har størst effekt på studentøkonomien.

- Den aller største utgiftsposten er husleie, og derfor vil denne regjeringen få fart på utbyggingen av studentboliger. Målet er 3000 nye boliger årlig, opplyser Hoel.

Videre påpeker han at regjeringen i vår innførte et strømstipend for å hjelpe studentene med høye strømregninger. De som hadde rett på stipendet, kunne få 3000 kroner for å dekke økte kostnader.

Derimot har de ingen planer om å innføre Venstres forslag om å øke inntektsgrensa til 300 000 kroner.

- Dagens inntektsgrense på ca. 200 000 kroner er romslig for en vanlig heltidsstudent, sier Hoel.

- Trangt

At studentene jobber ved siden av studiene, mener Hoel er positivt.

- De får viktig erfaring på arbeidsmarkedet og blir bedre rustet for arbeidslivet som venter etter studiene. Utdanningsstøtten er lagt opp slik at den gir studentene muligheten til å arbeide ved siden av studiene. Samtidig bør det være en god balanse mellom studieinnsats og tid brukt på arbeid, noe de aller fleste studenter ser ut til å få til.

Prisøkningene i samfunnet kan derimot føre til at flere studenter vil måtte bruke mer tid på jobb for at økonomien skal gå opp.

Hoel sier at regjeringen er klar over at det er trangt å leve 11 måneder i året bare på studiestøtte, men understreker at Norge har en av verdens beste studiefinansieringsordninger.

- Undersøkelser har vist oss at studenter kan jobbe inntil 10 timer i uka uten at det går ut over studieprogresjonen. I snitt jobber norske fulltidsstudenter 8,7 timer i uka og dette har holdt seg ganske stabilt i flere år, også med økonomiske svingninger, sier han.

Vil øke studiestøtten

Grunde Almeland trekker han fram at studiestøtten er viktig for at studenter skal ha råd til å lese og prioritere studiene, selv om det også er positivt at de har en jobb ved siden av. På sikt ønsker Venstre å øke denne kraftig.

De siste 20 åra har grunnbeløpet i folketrygden (G), som følger den nasjonale lønnsveksten, nesten doblet seg. Studiestøtten har bare økt med 60 prosent. I forhold til velstandsutviklingen i samfunnet har studentene fått tydelig lavere kjøpekraft.

- Hvorfor har ikke studiestøtten blitt økt tilsvarende med KPI?

- Utdanningsstøtten har siden studieåret 2007-08 blitt justert etter forventet vekst i KPI hvert år, også for dette året. Det vil si at studiestøtten noen år justeres over faktisk prisvekst og noen år under faktisk prisvekst, sier Løkensgard Hoel.

Han legger til at strømstipendet som en rekke studenter fikk, i betydelig grad bidro til å dekke økte kostnader.

I dag ligger studiestøtten på tilnærmet 1,2 G. I likhet med flere andre stortingspartier vil Venstre at denne skal økes til 1,5 G, noe som vil gi studentene rundt 40 000 kroner mer å rutte med i året.

Ingen av regjeringspartiene har tallfestet hvor mye studiestøtten bør ligge på, men ifølge VG ønsker også de en økning.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer