Studenter får strykkarakter

TROMSØ (Dagbladet): Utenlandske forelesere er ikke imponerte over norske studenter. De beskrives som ekstremt eksamens- og resultatorienterte, men med et engasjement på nullpunktet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Evnen til kritisk refleksjon har ikke imponert førsteamanuensis Stephen Wolfe:

- De er mer interesserte i å få overlevert informasjon enn i sjølstendig tolkning, mener amerikaneren ved Universitetet i Tromsø.

Passive tilhørere

Han tror det norske utdanningssystemet har gjort studentene til passive tilhørere. Wolfe mener det er paradoksalt at dette likevel kan være veien til akademisk suksess i Norge.
- De er dyktige, men tause, sier den polske professoren Waldemar Marton.

- Av alle land jeg har undervist i er det nordmenn som er vanskeligst å få i tale. Til og med fåmælte finner er mer aktive, sier Marton. Han har bakgrunn fra universiteter i Finland, Tyskland, USA og hjemlandet Polen.

- Det virker som om det å stille spørsmål oppfattes som flaut, sier tyske Roswitha Skare, mens italienske Simona Piattoni betegner ungdommen som «stille og uselvstendige».

- Korrekt beskrivelse

Lederne i Norsk Studentunion, Anne Rygg, mener utlendingene gir en korrekt beskrivelse av situasjonen ved høyere læresteder i Norge, men mener universitetssystemet sjøl må ta mye av skylda. Hun peker på at det er blitt flere studenter, men færre til å utdanne dem.
- Vi burde hatt langt mer undervisning i små grupper. Ofte er heller ikke professorene særlig gode pedagoger. De kan stoffet, men behøver ikke være flinke til å formidle det, sier hun til Dagbladet.

MÅ BLI VARM I TRØYA: Har man studert en stund, blir man mer fortrolig og tør mer, mener fra venstre Gry Helander Våga, Maj Sandum og Stein Ove Pedersen.