Studenter sier ja til aktiv dødshjelp

En ny undersøkelse viser at rundt to tredjedeler av jus- og psykologistudentene åpner for aktiv dødshjelp. I tillegg er framtidige leger langt mer positive til aktiv dødshjelp enn dagens yrkesaktive.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Undersøkelsen, som vil bli publisert i Tidsskrift for Den norske lægeforening, er gjort blant 600 jus-, psykologi- og medisinstudenter ved Universitetet i Oslo. Professor Per Schioldborg ved Psykologisk Institutt har hatt ansvaret for undersøkelsen.

Mest oppsiktsvekkende er det at svært mange av jusstudentene åpner for aktiv dødshjelp - dersom en person er i siste livsfase, har en smertefull, uhelbredelig og dødelig sykdom, samt har et veloverveid ønske om å få dø.

Vesentlig tema

72 prosent av de framtidige juristene er helt eller delvis enige i at en lege bør ha anledning til å avslutte pasientens liv. Seks av ti psykologistudenter mener det samme.

- Vi tror dette er et engasjerende og vesentlig tema for disse studentgruppene. Gjennomsnittsalderen blant de spurte er 28 år, og foreløpig studietid er cirka fem år, opplyser Schioldborg.

Formann Atle Helljesen i Advokatforeningen er ikke overrasket over resultatene.
- Jeg tror de fleste innen vårt yrke har en viss forståelse for at folk i slike situasjoner ønsker å gjøre slutt på livet. Vi har ikke diskutert dette i foreningen, men jeg mener at det er positivt at de unge har slike holdninger. På den måten kan vi kanskje få en bredere debatt omkring problemstillingen, ikke minst hvordan dette skal løses juridisk, sier Helljesen til Dagbladet.

Leger

I en annen undersøkelse, som er publisert i tidsskriftet Social science of medicine, går det fram at hver sjette yrkesaktive lege åpner for aktiv dødshjelp i tilsvarende tilfeller.

Dagens medisinstudenter er langt mer liberale: 36 prosent av de spurte er helt eller delvis enige i at en lege bør ha muligheten til å avslutte en slik pasients liv på en smertefri måte.

- Vi fant generelt ingen variasjoner mellom kjønnene. Ulike livssyn var den største forskjellsfaktoren, sier Schioldborg.

17 prosent av de spurte i studentundersøkelsen er selv villige til å utføre aktiv dødshjelp i enkelte tilfeller. Den positive holdningen til aktiv dødshjelp øker med rundt ti prosent når studentene blir spurt om de selv kan tenke seg å motta hjelp til å dø.