Studie: Kan måtte ta vaksiner regelmessig for effekt

Hvis en coronavaksine blir EU-godkjent og havner på markedet, kan det bli nødvendig å ta den regelmessig for å oppnå effekt, viser en verdensledende studie.

DÅRLIG NYTT: En verdensledende studie kan være dårlig nytt for ledende vaksinekandidater mot coronaviruset. Foto: Mario Tama / Getty Images/ AFP / NTB
DÅRLIG NYTT: En verdensledende studie kan være dårlig nytt for ledende vaksinekandidater mot coronaviruset. Foto: Mario Tama / Getty Images/ AFP / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

I en omfattende REACT-2-studie som britiske forskere ved Imperial College London står bak, kommer det fram at folk som er smittet av coronaviruset ser ut til å miste antistoffene langt raskere enn tidligere antatt.

Forskerne har, på oppdrag for den britiske regjeringen, studert antistoffnivået hos et befolkningsutvalg på 365 000 personer i Storbritannia etter at den første bølgen brøt ut i mars og april, mellom juni og september.

Totalt falt antistoffnivået hos befolkningsutvalget med hele 26 prosent etter perioden på tre måneder, viser studien.

Stort fall

Studien fant at antistoffnivået hos befolkningsutvalget falt raskest innen de seks første ukene av perioden. Her er noen av nøkkelfunnene:

Dermed kan det bli vanskelig å oppnå flokkimmunitet med en vaksine som utvikler antistoffer, viser studien. Hvis en slik vaksine havner på markedet, kan det bety at man må ta den flere ganger, opp mot hver sjette måned, for å få opp et effektivt nivå med antistoffer igjen for å oppnå effekt, slår forskerne fast.

Forskerne tar forbehold om at det ikke er kjent hvor lenge man eventuelt er immun og hvor sterk immuniteten er etter smitte. Studien deres tar heller ikke for seg hvordan andre faktorer kan spille inn, som for eksempel T-celler, hvite blodceller som finner virusinfiserte celler og dreper dem, som også kan være avgjørende for å styrke immunresponsen i kroppen. Den er ikke fagfellevurdert.

TEMPO: Nå skal Folkehelseinstituttet (FHI) øke tempoet på arbeidet med å planlegge for vaksinering i Norge. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB Scanpix. Reporter: Frode Andresen. Video: Christian Wehus / Dagbladet TV Vis mer

Dårlig nytt for vaksiner

At folk som er smittet av coronaviruset ser ut til å miste antistoffene langt raskere, kan være dårlig nytt for en rekke vaksinefavoritter.

Kandidatene til legemiddelgigantene AstraZeneca, som samarbeider med Universitetet i Oxford og amerikanske Johnson & Johnson er blant dem som har kommet lengst i utviklingen. Begge har fullført fase-2-testingen og er aktuelle for Norge, hvorav førstnevnte har søkt om godkjenning hos Det europeiske legemiddelbyrået (EMA).

De utvikler såkalte Viral vektor-vaksiner, som tilfører kroppen et modifisert, mindre farlig virus til å etablere en kontrollert infeksjon. Det skal få kroppen til å produsere antistoffer.

Men betyr ikke funnene til de britiske forskerne at flokkimmunitet er vanskelig å oppnå ved å framkalle antistoffer, hvis disse forsvinner raskt? Både ja og nei, mener forsker ved avdeling for immunologi og transfusjonsmedisin ved Universitetet i Oslo, Gunnveig Grødeland.

- Dette viser kanskje at vi må skifte fokus fra antistoffer utelukkende, og over til en sterkere T-celle-respons. Vi må begynne å tenke bredere når det kommer til vaksiner. Det T-cellene kan gjøre er å drepe celler som er infisert med virus og på den måten kontrollere og rydde opp i en virusinfeksjon, sier Grødeland til Dagbladets podkast «Rett på».

Hør hele episoden her:

Hvis vi ikke får en effektiv vaksine, er det videreføring av tiltak som gjelder, forteller Grødeland.

- Det vi har sett så langt er at det er svært vanskelig å oppnå flokkimmunitet. Hvis det hadde vært enkelt, ville vi sett immunitet i regioner som har vært episentre for coronaviruset. Det gjør vi ikke, dessverre, sier hun.

Helseminister Bent Høie (H) har tidligere sagt til Dagbladet at «det kan påvirke livene til oss alle hvis vi ikke oppnår flokkimmunitet».

- Da må de som er i risikogruppene leve med faren for at de kan bli alvorlig syke og i verste fall dø, mens vi som ikke er i risikogruppene må leve med restriksjoner i hverdagen. En vaksine kan hjelpe oss alle tilbake til en mer normale og tryggere liv, har Høie sagt.

FHI: Må forvente betydelig varighet

Geir Bukholm, smitteverndirektør og leder av vaksinearbeidet ved Folkehelseinstituttet (FHI), har sett REACT-2-studien til de britiske forskerne. Han forteller at det er kjent at antistoffnivået faller ganske raskt etter naturlig infeksjon. Dette skyldes hvordan det aktive SARS-CoV-2 viruset påvirker våre celler i kroppen, inkludert vårt immunapparat, forteller han.

- De fleste vaksinene som er under utvikling, inneholder ikke hele dette viruset, men bare enkeltproteiner som viruset kan produsere. Det er derfor ikke nødvendigvis noen sammenheng mellom immunitet etter naturlig infeksjon og immunitet etter vaksinasjon med en god vaksine, sier Bukholm til Dagbladet.

SMITTEVERNDIREKTØR: Geir Bukholm ved Folkehelseinstituttet (FHI) understreker at det er mye man ikke vet om hvordan coronaviruset gir sykdom og hvordan vi utvikler immuniter under en naturlig infeksjon. Foto: Henning Lillegård / Dagbladet
SMITTEVERNDIREKTØR: Geir Bukholm ved Folkehelseinstituttet (FHI) understreker at det er mye man ikke vet om hvordan coronaviruset gir sykdom og hvordan vi utvikler immuniter under en naturlig infeksjon. Foto: Henning Lillegård / Dagbladet Vis mer

Foreløpig er ingen vaksiner godkjent. Kunnskapen om hvor effektive de enkelte vaksinene er, vil først være tilgjengelig når resultatene fra «effekt»-studiene (fase 3-studiene) blir gjort tilgjengelig. Disse resultatene vil være tilgjengelig nært opp til når vaksinene får markedsføringstillatelse fra EMA/Legemiddelverket, påpeker Bukholm.

- Kan det bli nødvendig å ta en vaksine regelmessig, eller flere ganger, for effekt?

- De fleste vaksinene som er under utvikling er planlagt gitt i to doser med 3-4 uker mellom hver dose. Man må forvente at en god vaksine gir immunitet med betydelig varighet etter at andre dose er gitt, men hvor lenge immuniteten varer vet vi først når resultatene fra de studiene som måler effekten av vaksinene, blir gjort tilgjengelig.

KUR: Slik kan vaksinen, som er under utvikling, stoppe coronaviruset. Video fra AP. Reporter: Marte Nyløkken Helseth / Dagbladet TV. 17.03.2020. Vis mer

- Et helt annet virus

Hvordan SARS-CoV-2 påvirker immunapparatet er foreløpig ikke helt forstått. Dette forklarer Bukholm gjelder både betydningen av immunitet gjennom antistoffer og såkalt cellulær immunitet (T-celleimmunitet) etter naturlig infeksjon. Vi kjenner derfor heller ikke betydningen av naturlig infeksjon for flokkimmunitet.

På spørsmål fra Dagbladet hvorvidt en Viral vektor-vaksine som ledende AstraZeneca og Johnson & Johnson utvikler er effektiv hvis antistoffene forsvinner etter bare et par måneder, svarer smitteverndirektøren:

- Den nevnte studien sier noe om hvor fort antistoffer etter naturlig infeksjon forsvinner. Studien sier ikke noe om hvor lenge man har antistoffer etter en vaksinasjon.

Han fortsetter:

- Viral vektor-vaksiner inneholder et virus, i dette tilfellet et adenovirus, som er et helt annet virus enn det viruset man skal vaksinere mot. Dette adenoviruset har fått tilført genet for ett protein (og bare dette ene!) fra SARS-CoV-2. En slik effektiv adenovirus-vektor-vaksine skal sørge for at immunapparatet vårt produserer («nøytraliserende») antistoffer og cellulær immunitet mot dette ene proteinet, som er tilført fra SARS-CoV-2. Målet ved et slikt vaksinekonsept er at denne adenovirus-vaksinen ikke skal inneholde de egenskapene ved SARS-CoV-2 som svekker immunresponsen (og fører til at antistoffene forsvinner raskt). Men som sagt over, hvor effektiv en slik vaksine er, får vi informasjon om først når resultatene fra utprøving av vaksinene blir tilgjengelig.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer