Sverige og Norge har satt inn vidt forskjellige tiltak mot coronapandemien, men resultatene har vært mer like enn man kanskje skulle tro, skriver svenske Aftonbladet.

Og det er norsk forskning avisa bygger sin artikkel på.

Forskere fra blant annet Oslo universitetssykehus og Universitetet i Oslo har publisert en studie med følgende konklusjon:

«Mye av den omtalte store forskjellen mellom Norge og Sverige i første fase av pandemien finner vi ikke igjen når vi sammenlikner alle dødsårsaker i en femårsperiode. Det kan stilles spørsmål ved om det er store gevinster å forvente med Norges strenge tiltak i forhold til Sveriges mindre strenge under pandemien.»

Kritiske

- For dem som rammes er det alltid tragisk, men for riktig vurdering av tiltak må vi sette ting i perspektiv. Vi gjør det vi gjør i Norge, men det kommer med en kostnad. Vi må tørre å se på hva som er det reelle trusselbildet, sier Michael Bretthauer, forsker ved Oslo universitetssykehus og medisinprofessor ved Universitetet i Oslo.

Bretthauer er en av forskerne bak den norske studien.

Mens Norge innførte de strengeste tiltak siden andre verdenskrig for å demme opp for smitten, har tiltakene i Sverige oftest begrenset seg til generelle råd om håndhygiene og avstand, påpeker forskerne.

De mener de norske tiltakene har store negative innvirkninger på økonomi, arbeidsplasser, samfunnet og den enkelte.

Forskerne påpeker også at det er meldt bekymring for at folk med andre sykdommer ikke har oppsøkt lege eller sykehus i tide, titusenvis av avlyste legetimer, operasjoner og annen behandling.

Forskningsartikkelen er sendt inn til et ledende medisinsk tidsskrift, men rapporten, som forskerne har publisert nå, er en såkalt preprint som ennå ikke er fagfellevurdert.

Vanskelig regnestykke

I Norge har rundt 300 mennesker dødd av covid-19 så langt under pandemien, i Sverige over 6000.

Gitt at Sverige har dobbelt så mange innbyggere, er det omtrent 10 ganger flere døde svensker enn nordmenn som følge av coronavirussykdom.

Men regnestykket er ikke så enkelt, ifølge forskerne.

I studien har de sammenliknet total dødelighet i Sverige og Norge de siste fem åra.

For å forstå pandemiens effekter i de to landene, med så ulike tiltak mot pandemien, regnet forskerne på dødelighet i hver uke mellom juli 2015 og juli 2020.

De sammenliknet pandemitida fra mars 2020 med de tilsvarende ukene i de fire forutgående åra, 2015-2019.

I Norge fant forskerne at dødeligheten var noe lavere under pandemien sammenliknet med tidligere år.

Økningen i totaldødelighet under pandemien i Sverige mener forskerne i ikke ubetydelig grad skyldes at landet året før pandemien opplevde lavere dødelighet enn vanlig. Hvorfor det er slik, vet de ikke, men det kan kanskje ha sammenheng med en mild influensasesong i Sverige i 2018/2019.

Støtter Tegnell

Sveriges statsepidemiolog Anders Tegnell har påpekt den samme forklaringen på de høye dødstallene.

- Ja, ut fra våre funn kan det se ut som om Sverige har klart seg bedre enn vi har antatt til nå. Sveriges strategi har ikke ført til en stor økning i totaldødelighet i befolkningen, sier Michael Bretthauer.

I rene tall har forskerne funnet at det døde 3796 flere mennesker i Sverige fram til slutten av juli i pandemiåret 2019/2020 sammenliknet med gjennomsnittet for 2015-2019.

I fjor døde det 2756 personer færre i Sverige sammenliknet med gjennomsnittet for 2015-2019.

Videre fant forskerne at dødeligheten under pandemien i Sverige ikke er økt i forhold til åra 2015/16, 2016/17 og 2017/18.

Dødelighetsforskyvning

Forskerne kan også se at dødeligheten i Sverige er lavere enn forventet etter den første bølgen av pandemien våren 2020.

- Dessuten viser tallene at denne dødelighetsforskyvningen i Sverige utelukkende har inntruffet blant dem over 70 år, særlig blant dem over 80 år. For personer under 70 år har den totale dødsraten vært lavere under pandemien, også i Sverige, sier Bretthauer.

Til Aftonbladet sier han følgende:

- Egentlig var i fjor det eksepsjonelle året i Sverige, med uvanlig lav dødelighet. Mange som ville ha dødd i fjor, fikk et ekstra år. Da en ny sykdom kom, tok den mange som allerede var på overtid, for å si det sånn.

Overfor Dagbladet gjør medisinprofessoren det klart at covid-19 er alvorlig og kan få tragisk utfall for dem som rammes.

Den reelle forskjellen

Lave dødstall i Sverige i fjor forklarer heller ikke hele forskjellen i covid-19-dødelighet mellom Norge og Sverige.

- Forskjellen i dødelighet er imidlertid halvparten av det de fleste tror. Reelt sett kan vi si at det har dødd 2500 flere i Sverige enn i Norge i første del av pandemien, sier Bretthauer.

Jonas Björk, professor i epidemiologi ved Lunds universitet, er kritisk til hypotesen om at lav influensadød i Sverige før pandemien kan forklare den høyere covid-19- dødeligheten.

- Vi ser litt nærmere på dette i en pågående studie av forskjellige regioner i Europa. Da ser vi ingen klar sammenheng mellom hvor høy dødeligheten var i begynnelsen av året, og hvor hardt pandemien traff. Hvis det er en slik effekt av tidligere influensa, er den sannsynligvis ekstremt svak, sier Jonas Björk til Aftonbladet.