ARV OG MILJØ: Både arv og miljø har sin innvirkning på om man blir nærsynt eller ikke. Foto: NTBscanpix
ARV OG MILJØ: Både arv og miljø har sin innvirkning på om man blir nærsynt eller ikke. Foto: NTBscanpixVis mer

Studier gjør deg nærsynt

Men sollys kan hjelpe, ifølge ny undersøkelse.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Opp i mot 90 prosent av avgangselever ved asiatiske universiteter lider av nærsynthet, ifølge en ny studie.

Ifølge professor Ian Morgan som ledet forskerteamet fra Australian National University, pleide andelen å ligge et sted mellom 20 og 30 prosent, som er vanlig i andre verdensdeler.

90 prosent nærsynte - Denne gruppen har gått fra en andel på rundt 20 prosent nærsynthet til godt over 80 og på god vei mot 90 prosent. Ettersom de blir eldre vil dette spre seg enda mer. Det er et alvorlig helsemessig problem, sier Morgan til BBC.

Tidligere har en britisk undersøkelse gitt resultater som tyder på at eldre mødre, leseglede og høyere utdanning er blant årsakene til at stadig flere blir nærsynte.

Nærsynthet oppstår ofte som følge av en forlengelse av øyeeplet som inntreffer hos unge mennesker. Ifølge synseksperter er man nærsynt dersom man ser uklart på mer enn 2 meters hold.

- Våre data tyder på at noe ekstraordinært har skjedd i Øst-Asia gjennom de siste to generasjonene, sier professor Morgan.

Kan bli blinde Han advarer mot at en av fem av disse studentene kunne risikere å ende opp med sterke synshemmelser og blindhet.

Den sterke økningen av nærsynthet hos studentene skyldes ifølge forskerne to grunner.

Artikkelen fortsetter under annonsen

For det første får studentene for lite sollys som følge av at de sitter inne og studerer. Å sitte med øynene konsentrert mot en bok eller skjerm hjelper heller ikke på.

- Dagslys hjelper Forskerne mener at dersom øynene eksponeres for om lag tre timers dagslys om dagen motvirker nærsynthet.

De hevder nemlig at sollyset øker nivået av dopamin i øyet, noe som igjen skal motvirke forlengelsen av øyeeplet.

- Vi snakker bare om å utsette seg for vanlig dagslys i to til tre timer daglig. Det er ikke snakk om mye, det lyset som finnes på overskyede dager er godt nok, sier Morgan.

Forskjell også i Norge Anna Midelfart, professor i øyesykdommer ved NTNU, sier at det er stor forskjell mellom studerende og ikke-studerende når det gjelder andel nærsynte også i Norge.

- Vi har funnet at hos studenter er det omtrent 50 prosent som er nærsynte, mot rundt 30-35 prosent i befolkningen ellers, sier Midelfart.

MILJØFORANDRING: Det at flere nordmenn studerer har ført til flere nærsynte i Norge, sier Anna Midelfart, professor i øyesykdommer ved NTNU. Foto: Sara Johannessen/NTBscanpix
MILJØFORANDRING: Det at flere nordmenn studerer har ført til flere nærsynte i Norge, sier Anna Midelfart, professor i øyesykdommer ved NTNU. Foto: Sara Johannessen/NTBscanpix Vis mer

Hun sier både arv og miljø har en effekt på hvem som blir nærsynt.

- Det er forskjeller mellom folk fra Asia og Norge når det gjelder forekomst av nærsynthet. Både arv og miljø spiller en rolle. Blant studentene synes miljøpåvirkningen å ha en større effekt. En større andel av dem som bor urbant eller studerer er nærsynte enn de som ikke studerer eller bor i distriktene, sier hun.
 
Tror ikke på sollys Men teorien om at sollys begrenser nærsynthet er det ikke funnet særlig støtte for.

- I Norge er det jo landsdeler hvor det aldri blir mørkt om sommeren. Hvis denne teorien skulle stemme burde det være forskjeller i andel nærsynte i disse områdene mot dem som bor i områder med større variasjon i lyset. Det har vi ikke funnet noe grunnlag for, sier Midelfart.

Miljøforandringer Professor Ian Morgan tror miljøet har hatt størst effekt på de oppsiktsvekkende resultatene i den australske undersøkelsen.

- Genetiske forklaringer passer dårlig med farten nærsyntheten sprer seg. Gener forandrer seg ikke på to generasjoner, sier han.

- Om det er en ren miljøeffekt eller miljøet som påvirker et sensitivt gen betyr ikke så mye. Det er ikke genene som har forandret seg, det er miljøet, sier han.