- Stusset du over at den norske fødselsdatoen din var oppført på et dokument fra 1990?

- Jeg skjønner ikke hva mer jeg kan gjøre, sier Mahad.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Mahad-saken

5) Dokumenter fra Somalia og Djibouti

Punkt 5 omhandler somaliske dokumenter som Mahad har framlagt i forbindelse med saken.

Det er blant annet snakk om en fødselsattest og et ID-kort, samt bekreftelser fra det som skal være offisielt hold i Somalia. Her skal det foreligge bekreftelse fra både riksadvokaten, en talsmann fra nasjonalforsamlingen, samt en general i det somaliske luftforsvaret. Det blir også oppgitt at utfyllende informasjon om Mahads far med familie, skal finnes i registeret til luftforsvaret og i et befolkningsregister i Mogadishu.

I tillegg er det lagt fram bekreftelse fra det somaliske luftforsvaret, hvor Mahads far skal ha tjenestegjort som mekaniker over mange år.

Mahad har også hentet inn en bekreftelse fra Djiboutiske myndigheter, hvor de bekrefter at han ikke er djiboutisk statsborger.

Staten har ikke forsøkt å komme i kontakt med somaliske myndigheter for å verifisere bekrefelsene derfra, men politiet har forsøkt å komme i kontakt med djiboutiske myndigheter for å verifisere bekreftelsen derfra. De har ikke lykkes å få svar.

Trykk på bildene under for å se nærmere på dokumentene.

Staten mener:

Etter at politiet startet sin etterforskning er det blitt framlagt en rekke somaliske dokumenter. Mange av dem er kommet i stand i anledning rettssaken. Det som danner bakteppet, er at Mahad opplyste at han verken hadde identitetsdokumenter eller var registrert i noe register, da han søkte asyl i Norge i 2000.

Fødselsattesten skal være utstedt i Somalia 20. juni 1990. I denne attesten er Mahad registrert med fødselsdato 11.08.86, en fødselsdato han ble tildelt da han kom til Norge i 2000. At denne fødselsdatoen skal framgå av et dokument fra 1990 er helt umulig. Dette er et falskt dokument. Mahad viser til at dokumentet er fra 1990, men at fødselsdato er innført etter at han sendte sine norske ID-papirer til Somalia. Dersom dette er gjort, er det en forfalskning, det er i alle fall tuklet med i ettertid.

Den engelske oversettelsen av fødselsattesten er datert 24. juni 1990. Samme fødselsdato framgår her. Mahad er enig i at bilder må ha kommet til i ettertid, da det viser en voksen mann. Samme historie må gjøre seg gjeldende her: At fødselsdato har kommet fram i ettertid. Dette må da også være et forfalsket dokument.

Det finnes ikke noe å sjekke opplysningene opp mot. Staten mener at dokumentene har meget lav bevisverdi.

Staten mener at bekreftelsen fra djiboutiske myndigheter ikke kan ilegges vekt. Det er ingen overraskelse at de ikke finner ham igjen etter å ha søkt på fødselsdatoen han ble tildelt i Norge, fordi han ikke er registrert med denne i Djibouti. Videre mener staten det er tvil om hvorvidt Mahad Abib Mahamud er hans riktige navn. Hvis identiteten ikke eksisterer, vil den heller ikke bli funnet igjen.

Advokatfullmektig Elise Nygård mener:

Det er framlagt en fødselsattest hvor dato er påført etter at registreringskortet et utstedt. Dette kan høres noe rart ut, men det er sikkert mye som skjer i Somalia som Mahad ikke kan lastes for. Staten mener at dette dokumentet er falskt, og dermed også rettsstridig, men de har ikke påstått at det ikke er tillatt å skrive på opplysninger etter utstedelse. Dato er ikke egnet til å underbygge eller trekke i tvil Mahads egen forklaring. Han forteller at han sendte ned en kopi til Somalia og at han fikk dette i retur.

Hva gjelder ID-kortet må dette være et duplikat av et gammelt ID-kort, hvor det er påsatt et nytt bilde. Vi kan alle være enige om at bildet ikke er fra 1990.

Staten gjør et poeng ut av at Mahad i 2000 opplyste at han ikke var registrert i noe register og synes at det er merkelig at han seinere klarer å framskaffe dokumenter. Her er det snakk om Mahads egen oppfatning av situasjonen som 14-åring. Han kan ikke forventes å ha fullstendig oversikt over hvordan han er registrert i Somalia, et land han flyktet fra da han var fem-seks år gammel. Spør man norske 14-15-åringer, vil heller ikke de kunne svare på hvordan de er registrert.

Selv om dette er dokumenter som ikke er utstedt etter norske standarder, er det ikke ensbetydende med at Mahad har oppgitt uriktig identitet.

Dokumentet fra djiboutiske myndigheter, utstedt ved den djiboutiske ambassaden i Brussel, er en bekreftelse på at Mahad ikke regnes som djiboutisk statsborger.

Mahads forklaring i retten:

Sammen med min tidligere advokat, henvendte jeg meg til Somalia. Jeg har sendt min norske fødselsattest til somaliske myndigheter, ved arkivet i Mogadishu. Jeg sendte et bilde av meg selv og sa fortalte hvem jeg er. Videre sa jeg at jeg ville ha en bekreftelse, fordi norske myndigheter ikke tror at jeg er somalier. De har funnet dette og skrevet på fødselsdatoen jeg har sendt dem.

- Stusset du over at den norske fødselsdatoen din var oppført på et dokument fra 1990?, spurte regjeringsadvokat Erik Bratterud i retten.

- Jeg vet ikke. Jeg sendte papirer. Dette dokumentet er jo bekreftet av somalisk myndighetene, hvis du ser på de andre dokumentene. Samtlige papirer forsterker hverandre. Jeg skjønner ikke hva mer jeg kan gjøre for å bekrefte dette, svarte Mahad.

- Men dokumentetet framstår jo som falskt. Hvem har endret på det?, fortsatte Bratterud.

- Jeg er ikke enig med deg i at det er falskt. Jeg har ikke endret det. Det var dette jeg fikk fra somaliske myndigheter. Til og med den somaliske ambassaden har stemplet det, og bekreftet at dette er et ekte dokument. Det er en fornærmelse at mitt tidligere hjemland ikke blir trodd, samtidig som regjeringen kan akseptere en returavtale med de samme menneskene som har bekreftet min identitet.

- Men har de hatt dette liggende fra 1990? Jeg stusser over at både attesten og oversettelsen av den, er fra 1990.

- Jeg er ikke fra myndighetene. Det må du spørre somaliske myndigheter om.

Dette sier en av Landinfos ansatte om offisielle registre i Somalia:
Etter at borgerkrigen brøt ut for fullt i 1991, har det ikke vært en fungerende sentraladministrasjon i Somalia. I den de facto uavhengige republikken Somaliland, som ligger nordvest i landet og som tidligere var britisk, fungerer det administrative best. Resten av landet har vært styrt av ulike klaner/grupperinger. Den formelle regjeringen har stort sett bare vært virksomme i hovedstaden Mogadishu.

Det som fantes av registre før borgerkrigen, var også begrenset. 60 prosent av befolkningen er nomader, og de har aldri vært ordentlig integrert i noe administrativt system. Det av systemer som har eksistert, har vært i Mogadishu, noen andre større byer og i noen tett befolkede områder.

Det kan finnes rester av registre noen steder, men det vet jeg ikke nok om. Man kan ikke forutsette å finne informasjon i slike registre.

I den grad det finnes noe å sjekke dokumenter opp mot, er det veldig lemfeldig eller usikkert. I de fleste tilfeller vil man ikke finne noe som kan verifisere. For å kunne bevise somalisk identitet, vil det ofte være i form av utstedt pass. Selvfølgelig har noen dokumenter fra før 1991. Det kan være noe man kan bruke for å bekrefte identitet, dersom man skulle fått utstedt nytt pass i dag, for eksempel. Pass utstedes nå og har blitt utstedt tidligere, så registre vil finnes ved ambassadene. Det finnes også et kontor som utsteder pass i Mogadishu, så der regner jeg også med at det finnes et register.

- I denne saken oppgis det at Mahads far er å finne i det gamle tjenesteregistret for luftforsvaret. Finnes det militære tjenesteregistre som fortsatt eksisterer?, spurte advokat Arild Humlen.

- Det er ikke usannsynlig. De registrene vi snakket om tidligere er de store, offentlige registrene. De mener jeg at brøt sammen under borgerkrigen, men innenfor enkelte steder kan man ikke se bort fra at det finnes registre, svarte den ansatte hos Landinfo.

Retten skal nå avgjøre om staten har bevist at det finnes en overveiende sannsynlighet for at Mahad har oppgitt uriktige opplysninger. Dommen er ventet å falle rundt 10. mars.

Les neste punkt