FORKLARER SEG: Styreleder i MHBR,, Sven-Inge Sunde (til venstre), er en av dem som har mottatt varsel fra brannmannen. Ved siden av ham står brannsjef Nils-Erik Haagenrud. Foto: Nina Hansen / Dagbladet
FORKLARER SEG: Styreleder i MHBR,, Sven-Inge Sunde (til venstre), er en av dem som har mottatt varsel fra brannmannen. Ved siden av ham står brannsjef Nils-Erik Haagenrud. Foto: Nina Hansen / DagbladetVis mer

Rettssak om brannvesenet i Midt-Hedmark etter varslingssak

Styreleder mottok varsler, men hadde tillit til brannsjefen. - Frode ble beskrevet som mer problematisk enn brannsjefen

Mener Dagblad-sak burde være spikeren i kista for arbeidsforholdet til brannmannen som varslet.

ELVERUM (Dagbladet): Styreleder i brannvesenet i Midt-Hedmark (MHBR), Sven-Inge Sunde, mener brannmann Frode Negård har vært mer problematisk å forholde seg til enn brannsjef Nils-Erik Haagenrud, som anklages for dårlig lederstil.

Sunde forklarte seg i går i Sør-Østerdal tingrett om sin opplevelse av varslingssaken der brannmannen har stevnet arbeidsgiveren for retten, fordi han mener han er usaklig oppsagt.

- Utpressing og utfrysning

Brannmester og hovedtillitsvalgt Frode Negård mener han er utsatt for ulovlig gjengjeldelse etter at han ved flere anledninger har varslet om kritikkverdige forhold knyttet til lederstil og HMS på jobben.

Sunde forklarer at han som relativt ny styreleder i selskapet som har ansvar for omlag 50 000 innbyggere i Midt-Hedmark, ble kontaktet av brannmann Negård, som ville drøfte blant annet lederstilen til brannsjef Nils-Erik Haagenrud.

- Det gikk på ting som utpressing, utfrysning, selektiv bruk av tillegg som maktmisbruk. Det kom en slags forventning om at ting ikke var som det skulle og at det måtte tas grep. Jeg stilte en del spørsmål knyttet til det, om hvem andre som var orientert om det jeg nå fikk høre. Han bekreftet at det var en god del, sier Sunde.

- Intenst opptatt av saken

I tillegg ble det tatt opp fire andre punkter, forklarer Sunde, som blant annet omhandlet brannsjefens bruk av tjenestebil i privat sammenheng, og at «HMS-rutinene ikke fungerer».

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Han virket intenst opptatt, engasjert, av saken, sier Sunde.

Han svarer «nei» på advokat Kanwal Sulemans spørsmål om han har tillit til brannmannen som har hatt lederstilling i selskapet i 17 år. Han mener det toppet seg da Negård snakket med Dagbladet om arbeidssituasjonen i mars i fjor.

Han viser til saken «Mann døde i husbrann: Arbeidskonflikt kan ha forsinket røykdykkerne», publisert 16. mars i fjor. I saken fortalte Negård og kollega Petter Skjærmoen om det de mente var en varslingssak og arbeidskonflikt som etter en årrekke hadde begynt å true brannsikkerheten til innbyggerne i Elverum.

- Skulle bli mer rystet

- Jeg ble oppringt av Dagbladet i forkant av den saken. Det var en grei samtale helt til jeg ble gjort oppmerksom på (at saken skulle knyttes til) dødsbrannen. Da ble jeg lettere rystet. Jeg skulle bli enda mer rystet, skulle det vise seg, sier Sunde.

Han forklarer hvorfor.

- Vi snakker om en beredskapsetat, der tillit, lojalitet, og der ledelsen skal ha tillit til de som gjør jobben. De gis tillit til at de er de rette til å gjøre jobben. Så et angrep utenfra, det oppfatter jeg som aldeles uhørt.

- Har du kommentarer til (MHBRs påstand om at, red.journ.) arbeidsforholdet bør opphøre? spør advokat Suleman.

- Særlig knyttet til medieoppslaget, så synes jeg at den alvorlighetsgraden må til. Skal man akseptere sånt, så kan man akseptere hva som helst, sier Sunde.

Kontant nei

- Har styret tillit til Negård? spør advokaten.

- Nei.

Negård forklarte tidligere torsdag at han tok kontakt med de pårørende etter dødsbrannen der en mann i 60-åra omkom, før han gikk til Dagbladet med saken. Dagbladet var også i kontakt med de pårørende.

Som følge av artikkelen gransket Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) dødsbrannen, og kom til at ingen regler var brutt i arbeidet.

Uproblematisk å bruke bil

Tidligere torsdag forklarte brannmester Negård at han til styreleder uttrykte kritikk til at Haagenrud angivelig benytter en Land Cruiser tilhørende arbeidsplassen til privat bruk, og at han skal ha tatt en kufanger fra arbeidsplassen med seg hjem.

Sunde omtaler dette som uproblematisk.

- Brannsjefen bor rimelig midt i området MHBR omfatter (Trysil, red.anm.), svarer Sunde, og legger til:

- Dette med tjenestebil er noe han bruker til møter og så videre. Min vurdering av det, dersom det ikke allerede var slik, så burde det være slik. Det var ikke problematisk for meg, sier styrelederen.

MHBR: Brannsjef Nils-Erik Haagenrud sammen med advokat Kanwal Suleman. Foto: Nina Hansen / Dagbladet
MHBR: Brannsjef Nils-Erik Haagenrud sammen med advokat Kanwal Suleman. Foto: Nina Hansen / Dagbladet Vis mer

For å sjekke ut varselet nærmere, tok Sunde kontakt med verneombud Peder Lindjord, som skal ha sagt at han oppfattet Negårds vaktlag som mer konfliktpreget enn de andre, og at laget hans hadde vanskelig for å forholde seg til beskjeder som ble gitt.

Ville ikke blande kortene

Sunde hevder at flere av de han tok kontakt med oppfattet Frode som problematisk, og at de heller støttet brannsjef Haagenrud.

I et styremøte med eierne av MHBR, som er et interkommunalt selskap, skal Sunde ha lagt fram en bekymringsmelding brannmann Negård hadde sendt ham.

Sunde sier han aldri viste brannsjefen varselet.

- Det var helt bevisst fra min side, for å unngå at vi blandet kortene. Jeg har holdt ham helt utenfor den saken. Det var kanskje litt rigid, sett i etterkant, men jeg valgte den metoden, sier han.

Styreleder Sunde har støttet Nils-Erik Haagenrud i saken helt siden den gang.

- Haagenrud er meget dyktig, og vi har full tillit til ham. I varslingen kom en hel rekke beskyldninger mot brannsjefen. Misnøyen er sjekket, men vi er ikke av samme oppfatning som den ansatte. Vi går ikke videre med varselet, sa styrelederen til Dagbladet i fjor.

Brannmannen krever jobben i Midt-Hedmark brann- og redningsvesen (MHBR) tilbake, samt 500 000 i oppreisningserstatning. MHBR krever full frifinnelse, og mener det er uaktuelt å få Negård tilbake på jobb.