Styrer Norge den amerikanske utenrikspolitikken?

Journalist i Det hvite hus langer ut i Politico.

GLAD VINNER: Juryens begrunnelse var blant annet «Ekstraordinær diplomatisk innsats». Ifølge Keith Koffler fikk han den ikke for innsatsen han hadde gjort, men den de venstrevridde norske eks-politikerne ønsket at han skulle gjøre. Bildet er tatt i forbindelse med en pressekonferanse etter at det ble kjent at han hadde vunnet. Foto: AFP PHOTO/ NICHOLAS KAMM
GLAD VINNER: Juryens begrunnelse var blant annet «Ekstraordinær diplomatisk innsats». Ifølge Keith Koffler fikk han den ikke for innsatsen han hadde gjort, men den de venstrevridde norske eks-politikerne ønsket at han skulle gjøre. Bildet er tatt i forbindelse med en pressekonferanse etter at det ble kjent at han hadde vunnet. Foto: AFP PHOTO/ NICHOLAS KAMMVis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): «I hvilken grad styres USAs utenrikspolitikk av Norge?» Det er spørsmålet som den mangeårige reporteren i det hvite hus, og mannen bak bloggen White House Dossier, Keith Koffler, spør seg - i fullt alvor på nettstedet Politico

Bakgrunnen for teorien til Koffler er fredsprisen Obama mottok i 2009. Og den går ut på at «venstrevridde norske eks-politikere» ga presidenten en pris han ikke fortjente, for å styre ham i en mer diplomatisk retning.

Mer Chamberlain enn Churchill Koffler går langt i å antyde at det har fungert, men også at Obama aldri har vært en handlingens mann som Churchill var, men snarere en forhandlingens mann som Chamberlain.

Referansen til andre verdenskrig, og de to engelske statsministrene, kommer sammen med artikkelforfatterens tydlige misnøye med at USA ikke lenger er til stede i Irak, og dermed «mister grepet om regionen».

Og Koffler er ikke mer positiv til situasjonen et par land lenger øst, i Afghanistan.

USA er som kjent på vei ut også der, og ifølge Koffler venter Taliban tålmodig på å ta makten igjen.

«Realpolitikk versus surrealpolitikk» Koffler skriver også at Obama aller nådigst lot NATO dytte Gadaffi av tronen, men kun etter at han hadde nær utslettet opposisjonen.

Og i Syria bevæpner nå USA Assads motstandere, men først etter at 90 000 mennesker har mistet livet. Obama forsyner dem selvsagt ikke med nok våpen.

I tråd med Kofflers teori om at presidenten er en naiv forhandlingsmann, så hevder han at Obama gir dem våpen for å jevne ut kampen, ikke vinne den - akkurat nok til at de må innta forhandlingsbordet.

Og dette skyldes altså til dels Jagland og resten av Nobelkomiteens plan om å styre verdens mektigste mann i «norsk» retning ved hjelp av fredsprisen.

Koffler mener at Obama har gått fra realpolitikk til noe han kaller surrealpolitikk. Han setter sin lit til grunnløse håp om fred på bakgrunn av forhandlinger med - og de gode intensjonene til - noen veldig onde mennesker. Som den overnevnte Assad.

Noe sarkastisk avslutter Koffler med at man i Oslo sannsynligvis vurderer å la Obama bli den første personen som mottar to fredspriser. I og med at det fungerte så godt den første gangen.