Skrekkfengselet i Donetsk

- Styres fra Moskva

Olenivka-fengselet blir av mange omtalt som separatiststyrt. Tor Bukkvoll mener dette er feil, og forklarer at fengselet styres fra Moskva.

I RUINER: Slik ser det ut inne i fengselsbygningen i Olenivka i Donetsk fylke etter eksplosjonen 29. juli. Foto: Alexander Ermochenko / TPX / Reuters / NTB
I RUINER: Slik ser det ut inne i fengselsbygningen i Olenivka i Donetsk fylke etter eksplosjonen 29. juli. Foto: Alexander Ermochenko / TPX / Reuters / NTB Vis mer
Publisert

29. juli ble mer enn 50 ukrainske krigsfanger drept i en eksplosjon i et fengsel i den selverklærte russiske folkerepublikken Donetsk, sør i Ukraina.

Mange av fangene tilhørte det nasjonalistiske Azov-regimentet, og ble overført til fengselet etter overgivelse ved Azovstal-stålverket i Mariupol i mai.

Fangeleiren ligger bare noen få kilometer fra frontlinjen, omtrent 19 kilometer fra Donetsk by.

Utbryterregionen Donetsk ledes av Denys Volodymyrovych Pushylin. Han tok over som separatistleder etter et attentat på den sittende lederen i 2018. Før han gikk inn i politikken, skal 41-åringen ha drevet med ulovlig pyramidespill.

- Ikke de som bestemmer

Seniorforsker Tor Bukkvoll forteller imidlertid til Dagbladet at, selv om fengselet ligger i den russisk-støttede folkerepublikken, er det ikke er separatistene som bestemmer. Han mener det er Putin som trekker i trådene.

- Det kan godt være at en og annen separatistisk er med å styre fengselet, men det er ikke de som bestemmer. Separatistene er ikke en egen kraft - de blir styrt fra Moskva, sier Bukkvoll. Han er seniorforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI).

EKSPLOSJON: Det beryktede Olenivka-fengselet i Donetsk, som 29. juli eksploderte. Foto: Alexander Ermochenko / Reuters / NTB
EKSPLOSJON: Det beryktede Olenivka-fengselet i Donetsk, som 29. juli eksploderte. Foto: Alexander Ermochenko / Reuters / NTB Vis mer

Bukkvoll forklarer at Donetsk og Luhansk siden 2014-2015 har blitt styrt av den russiske føderale sikkerhetstjenesten (FSB) og Hoveddirektoratet for generalstaben (GU).

- Azovstal-krigsfangene er også de viktigste fangene russiske styrker har, og det er uten tvil Moskva som bestemmer over dem, forklarer han.

Har registrert krigsfanger

Siden mai har fengselet huset flere tusen mennesker fra Mariupol, og rundt 1500 av de internerte har vært krigsfanger fra Azovstal, ifølge den tidligere sjefen for den ukrainske nasjonalgarden Azov-regiment, Maksym Zhorin, til Associated Press.

Den internasjonale Røde Kors-komiteen (ICRC) besøkte fengselet 18. og 20. mai, og sa at de 19. mai hadde registrert hundrevis av ukrainske krigsfanger som hadde overgitt seg i Mariupol.

Morten Tønnessen-Krokan i Røde Kors bekrefter dette overfor Dagbladet;

- Komiteen registrerte mange av krigsfangene fra Azovstal før de ble sendt til fengselet, så vi har navnet på mange av dem. Det er viktig å bli registrert, for det er slik vi får informert familie og pårørende, sier han.

Røde Kors leverte også vanntanker da de besøkte fengselet, ifølge Tønnessen-Kroken. De vurderte også krigsfangenes behov.

NB! STERKE INNTRYKK: Bildene fra stedet skal vise utbrente køyesenger. Foto: Ukrainas forsvarsdepartement Vis mer

Nektes adgang

Det russiske forsvarsdepartementet sa to dager etter eksplosjonen at de var «interessert i å gjennomføre en objektiv etterforskning» og hevdet at de hadde «offisielt invitert eksperter fra FN og Den internasjonale Røde Kors-komiteen».

Men russerne virker svært motvillige til å gi uavhengige etterforskere og internasjonale byråer tilgang til fengselet. To uker etter angrepet har verken FN eller Røde Kors fått tilgang til fengselet.

- Det er beklagelig at vi ikke har fått tilgang til fengselet, sier Tønnessen-Krokan.

- Røde Kors-komiteen sendte henvisning til russiske myndigheter allerede samme dag som eksplosjonen. De er forpliktet til å la Røde Kors besøke krigsfanger, så jeg håper vi raskt blir akseptert, sier han.

Skjuler bevis

Russland hevder ukrainske styrker har truffet fengselsbygningen med en amerikansk HIMARS-rakett, for å hindre ukrainske fanger i å oppgi informasjon.

Ukraina mener på sin side at angrepet er «en bevisst krigsforbrytelse av russerne».

Tor Bukkvoll mener at en mulighet er at russerne skal «vaske opp» og skjule alle bevis før noen får lov til å inspisere fengselet.

- Kan dette være en klønete russisk falsk-flagg operasjon?

- Da er den i så fall veldig klønete, svarer Bukkvoll.

- Ingen grunn

Eksperter, som har sett på satellittbilder og tilgjengelige bevis, sier til blant annet The Washington Post og CNN at ingenting peker på at ødeleggelsene skyldes en HIMARS-rakett.

Heller ikke Bukkvoll er overbevist over de russiske anklagene;

- Hvis det skyldes en HIMARS-rakett, har de jo ingen grunn til å holde dem unna. Da hadde det vært en glimrende mulighet for russerne å vise at det var en dårlig ide å gi disse rakettene til ukrainerne. Når man ikke slipper til, ser det ikke ut til at det støtter den narrativet, sier seniorforskeren.

Bukkvoll tror ikke nødvendigvis russerne gjorde dette bevisst

- Hvis jeg skal gjette, så vil jeg si at dette mest sannsynlig er en feil. Jeg tror ikke det var meningen at dette skulle skje, sier han.

Tror ikke det var planlagt

Det er også foreslått at russerne måtte kvitte seg med bevis, at de ikke kunne vise fram azovstal-krigsfangene i den tilstanden de var i etter behandlingen de har fått i fengsel, forklarer han.

Ifølge Bukkvoll er FSB (etterfølgeren til KGB) og GU (tidligere GRU) i konflikt med hverandre om hvordan folkerepublikkene skal styres. Valgene den ene tar, faller ofte ikke i smak hos den andre.

- Det er skrevet flere memoarer fra russiske frivillige om hvordan dette har foregått i praksis, og det er helt tydelig at det er en konflikt mellom FSB og GU. De er ofte ikke enige om hvordan ting skal gjøres, sier Bukkvoll.

Allerede de første dagene av krigen ble det avslørt betydelige mangler i den russiske etterretningen. Og i mai flyttet angivelig Putin det ukrainske etterretningsansvaret fra FSB til GU - noe som av mange ble sett på som bevis på intern konflikt i Kreml.

Krigen i Ukraina

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer