Styring av bankene

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Det er stor bekymring for den høye utlånsvirksomheten i norske banker. Situasjonen begynner å minne om lånefesten tidlig på 80-tallet, som fikk tragiske konsekvenser både for bankene og mange av deres kunder. Derfor har både Finansdepartementet og Kredittilsynet for lengst slått på varsellampene, og advarer bankene mot å fortsette på denne galeien. Den kraftige økningen i boligprisene er bare ett av resultatene av at det nå er så lett å få store lån. Det er å håpe at låntakerne tar høyde for at rentenivået igjen kan stige. Ellers kan det gå dem ille. Men utlånsveksten påvirker også det generelle presset i norsk økonomi.
  • Kredittilsynet mener situasjonen nå er så alvorlig at bankene må pålegges strengere utlånsregler. Dette går Bankforeningens nye sjef, Arne Skauge, imot, fordi han ikke ønsker innblanding i bankenes virksomhet. Samme holdning hadde Bankforeningen i 80-åra. At Norges Bank deler dette synet, er mer overraskende. Ingen er mer bekymret for presset i økonomien enn sentralbanksjef Kjell Storvik. Men bankene skal få være i fred for ham.
  • Det er selvsagt et paradoks at bankene ikke kan styres på et så viktig felt når staten fortsatt er landets største bankeier. Likevel er regjeringen maktesløs. Da er det bare frykt for utlendingene som tilsier at staten i det hele tatt skal beholde en viss del av sine eierinteresser i de store forretningsbankene. Men det er grunn til å forundres over at både Bankforeningen og Norges Bank legger ensidig press på de politiske myndighetene for å regulere etterspørselen i samfunnet. Det er som vanlig finanspolitikken som skal ta støyten. I praksis betyr det nedskjæringer på statsbudsjettets utgiftsside. Men hva er det Arne Skauge og Kjell Storvik ønsker å kutte? De har jo begge en fortid fra den politiske ledelsen i Finansdepartementet, og vet hvor vanskelig en slik operasjon er.