Styrke gir ikke rett

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • USAs angrep på Irak sammen med Storbritannia fant sted før alle muligheter for en avvæpning av Irak med fredelige midler var uttømt. Derfor er krigen et brudd på det grunnleggende prinsippet i FN-traktaten som helt klart slår fast at militære midler bare kan brukes som aller siste utvei når freden er truet. Krigen bryter også med folkeretten ved at et klart flertall i FNs sikkerhetsråd var motstandere av å gå til krig nå. Sikkerhetsrådet er det eneste internasjonale organet som kan sanksjonere bruk av militær makt innenfor folkerettens rammer.
  • Det var nedslående å følge glideflukten til utenriksminister Jan Petersen da han i «Holmgang» langt på vei fulgte Carl I. Hagens feilaktige resonnementer om krigen og folkeretten. Før Petersen går enda mer baklengs i bru i nye forsøk på å tøye Norges holdning til en ulovlig angrepskrig, anbefaler vi at han lytter til Sveriges statsminister Göran Persson, som klart slår fast at krigen strider mot folkeretten. Deretter håper vi Petersen leser talen som veteransenator Robert Byrd holdt på onsdag. Der sier Byrd at han har fulgt utviklingen de siste ukene med tungt hjerte, og at «Forestillingen om Amerika er ikke lenger av en sterk og vennligsinnet vokter av freden. (...) Vi bruker vår supermaktsstatus med arroganse».
  • Statsminister Kjell Magne Bondevik er litt klarere enn Petersen når han slår fast at det folkerettslige grunnlaget for denne krigen ikke er til stede. Statsministeren har tidligere vist at han lytter til biskopene. I dag bør han lytte til biskop Gunnar Stålsett, som sier at Kirken oppfatter angrepet som en krig mot folkeretten, helt uten moralsk grunnlag. Dette kan statsministeren slutte seg til når han i dag redegjør i Stortinget.
  • Vi står fast på at denne krigen ikke kan få noen form for norsk støtte. Men Iraks folk vil nå ha et desperat behov for humanitær hjelp. FN er klar til å samordne denne hjelpen, og Norge bør yte sjenerøs bistand til sivilbefolkningen gjennom FN og gjennom humanitære hjelpeorganisasjoner som Røde Kors og Kirkens Nødhjelp. Etter krigen vil USA være en ulovlig okkupant i Irak, og vår hjelp må ikke bli gitt som en del av denne okkupasjonen.
  • I fjor høst stemte Norge for Sikkerhetsrådets resolusjon 1441. Hensikten med denne resolusjonen var å avvæpne Irak. Målet for det amerikansk-britiske angrepet på Irak er ikke avvæpning, men regimeskifte i Bagdad som et ledd i en maktpolitisk omkalfatring i Midtøsten i amerikansk regi og gjennomført med våpenmakt. Norge kan ikke gi sin støtte til dette prosjektet, som er klart i strid med den internasjonale rettsordenen og folkeretten. President George W. Bush behandler FN som en hvilken som helst samarbeidspartner, og ikke et overordnet, internasjonalt organ når freden trues, slik FN faktisk er i medhold av den pakten som også USA har gjort til en del av sin lovgivning.
  • Vi frykter en utvikling basert på at den sterkeste tar i bruk militær makt på den måten USA nå gjør. Av hensyn til sivilbefolkningen i Irak håper vi at Iraks væpnede styrker kapitulerer, slik at krigen ikke får et stort omfang og lang varighet. Men vi frykter en blodig strid.