Styrker ytringsfriheten

Ansatte får rett til å snakke.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Bedre rett for offentlig ansatte til å uttale seg og sterkere vern om ytringsfriheten generelt, er blant konsekvensene av at Stortinget torsdag enstemmig vedtok å endre Grunnlovens paragraf 100.

Ansattes rett

Saksordføreren, Martin Engeset (H) understreket flere ganger at offentlig ansatte får full rett til å uttale seg om forholdene på egen arbeidsplass etter den nye loven.

Frps formann Carl I. Hagen var opptatt av at Stortinget skulle gjøre dette helt klart, slik at ikke noe annet kan hevdes i domstolene senere.

- Ansattes ytringsfrihet blir ikke svekket. Lovendringen vil føre til styrking av ytringsfriheten for ansatte. Det blir lov å si ifra om uheldige forhold, slo han fast.

Engeset presiserte at eventuelle forbud fra kommuner mot at ansatte skal ytre seg, vil være i strid med Grunnloven.

- Ansattes rett til å ytre seg politisk er sikret gjennom retten til frimodige ytringer, slo han fast.

Ikke fritt fram

Selv om ytringsfriheten blir utvidet, blir det ikke fritt fram å si hva som helst til hvem som helst.

- Det er de upopulære meningene som trenger vern, men det går en grense. Vi kan ikke tillate de verste formene for verbal trakassering som kan være like ille som fysisk vold, sa Engeset.

Konsekvensene av den nye paragraf 100 er blant annet at det ikke åpnes for forhåndssensur på områder der det i dag ikke eksisterer forhåndskontroll. Forhåndskontroll skal bare skje der det er nødvendig for å sikre barn og unge mot skadelig påvirkning ved visning av levende bilder.

På linje med Europa

- Vi ville helst ha vedtatt Ytringsfrihetskommisjonens anbefalinger, men ser at de endringene som er skjedd i løpet av sommeren, gir et lovverk som nærmer seg europeisk standard for ytringsfrihet, sa Aps hovedtaler Kjell Engebretsen.

Han slo fast at ytringsfrihet er noe folk har, og at politikernes oppgave er å sikre denne retten.

- Må vi ha begrensninger, må disse være klart definert i loven slik at det blir lovgiverne som setter grensene, ikke domstolene, sa han.

Forbud mot rasisme

Andre begrensninger som kommer fram i loven er forbud mot grove rasistiske ytringer.

Prinsippene i paragraf 100 har vært uforandret helt siden 1814. Etter en intens tautrekking og forhandlinger etter sommerferien, klarte partiene på Stortinget å bli enige om en felles løsning.

Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet ønsket å gå like radialt til verks som Ytringsfrihetskommisjonen gjorde, men endte med å forlike seg med regjeringspartiene, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti for å sikre nødvendig flertall.

Den eneste delen av forslaget som regjeringspartiene og SV sto bak som ikke fikk tilstrekkelig to tredels flertall, var et forslag om at også «kommersielle ytringer», eller reklame, skulle omfattes av Grunnloven.

(NTB)