Styrket beredskap

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon

Det er ikke vanskelig å forstå at mennesker som har vært utsatt for den største naturkatastrofe i moderne tid, etterlyser rask hjelp fra sine respektive nasjoners myndigheter. Svenske regjeringsmedlemmer har måttet tåle hard kritikk de siste dagene. Også norske overlevende, sårede og de som nå leter etter sine kjære i ruinene etter flodbølgen, etterlyser en langt mer aktiv innsats fra ambassadepersonellet, UD, reiseselskapene og hjemlandets ansvarlige ledere. Det finnes heller ingen grunn til ikke å sette absolutt alle krefter inn for å komme ulykkesofrene til unnsetning og få dem hjem øyeblikkelig, selv om de har kommet fra katastrofen med livet i behold.

Spørsmålet er om det var rimelig å anta at verdens små og store land kunne ha maktet å stille på beina en beredskap som fungerte maksimalt fra dag én, da de færreste av oss som befant oss utenfor katastrofeområdet kunne fatte omfanget av ødeleggelsene. Jordskjelvet fant sted tidlig morgen 2. juledag, og hittil er det lite som tyder på at noen, heller ikke værvarslerne i Sørøst-Asia, begrep at skjelvet skulle forårsake så mange døde og så store materielle ødeleggelser som tilfellet holder på å bli. Det var ferie og helgefred, også på ambassadene.

Les artikkelen gratis

Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.