Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Styrket skepsis

Langsomt begynner det å gå opp for den politiske og næringsdrivende eliten i Danmark at det kan bli et nytt nei fra danske velgere til ytterligere integrasjon i EU. Som sommerens uværsskyer, har de siste meningsmålingene drevet over regjeringskvartaler, finansinstitusjoner og store mediekonsern: Midtsommers er det et klart nei-flertall mot at danskene blir med i den økonomiske monetære union med blant annet en felles valuta.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det er drøye to måneder til folkeavstemningen, og før kampanjene er kommet skikkelig i gang, har det vært en dreining i befolkningen til et mer stabilt nei-flertall. Den siste målingen viste 50 prosent nei, 43 prosent ja, mens tvilerne utgjorde bare 7 prosent. Akkurat det siste var kanskje det mest oppsiktsvekkende. En årsak er utvilsomt at ja-sida i en rekke utspill har åpenbart innbyrdes uenighet. Nei-sida har kunnet sitte i ro og lytte, for så å sitere de ulike uttalelsene fra framtredende tilhengere.

  • Bildet kan selvsagt endre seg når kampanjene settes i gang for fullt i august, men det er ingen tvil om at statsminister Poul Nyrup Rasmussen og lederne i opposisjonspartiene Venstre og de konservative må hente fram nye og helt andre argumenter om de skal få befolkningen over på deres side. Samtidig må de trå varsomt, for euroavstemningen rører ved selve balansenerven i Danmarks forhold til EU. Danskene er for et nært samarbeid, ikke minst på det økonomiske området, men straks unionen begynner å smake av føderasjon, sier de stopp. Eller sagt på en annen måte: I den grad et økonomisk spørsmål oppfattes som et skritt i retning av en overordnet politisk målsetting, styrkes skepsisen i befolkningen. Og nettopp i denne balansegangen har ja-sida et betydelig strategisk problem: Hvor langt vil de gå?
  • Alle husker tidligere statsminister Poul Schlüters berømte ord om at «unionen er stein død», mens Poul Nyrup Rasmussen ikke kan unngå å bli minnet om valgløftet i 1998: Ingen folkeavstemning de fire neste årene. Andre regjeringsmedlemmer har uttalt «hit - men ikke lenger». Så hva skal velgerne tro?
  • Økonomene er heller ikke til særlig hjelp. Til nå har det ikke manglet på deres deltakelse i debatten. Det er blitt lagt fram flere rapporter, seinest siste uka, da Rådet for Europæisk Politik offentliggjorde en utredning. Det særegne ved dette rådet er at det består av både motstandere og tilhengere, og en rapport herfra vil unektelig ha stor verdi i eurokampen. De fire kjente økonomene bak rapporten leverte en meget saklig dokumentasjon der tre av dem summerte seg fram til et ja, en til et nei.
  • Som faglig utgangspunkt for en debatt om fordeler og ulemper for Danmark ved å tilslutte seg den økonomiske unionen, er rapporten utvilsomt svært god. Det er bare det at de ulike økonomiske modellene og forskjellige økonomiske eksperters uttalelser dels går over hodene på folk, dels vipper hver sin vei. Det betyr: Danmark står først og fremst overfor en politisk avgjørelse. Økonomenes redegjørelser - de fleste i favør av unionen - kan paradoksalt nok føre folk bort fra deres eget fagområde og til mer fundamentale politiske spørsmål som: Hva er hensikten? Hva vil vi med dette? Og det er altså her mange av ja-sidas ledere nøler.
  • Med grunn. For det er en grense for hvor langt danskene vil gå. Den kommende folkeavstemningens tema ligger i kjerneområdet for dansk EU-debatt. Mest sannsynlig blir det et nei. Det vil i så fall bety at synspunktene fra 1992 har holdt seg. Blir det et ja, har det skjedd en betydelig holdningsendring i forhold til EU i Danmark.
  • Og blir det et nei, kan det få store konsekvenser for europeisk politikk. Danskenes eventuelle nei kan bli fulgt av et tilsvarende fra både Sverige og England. Og blir det et nei, kan utenriksminister Thorbjørn Jagland slappe litt av; det går ikke fullt så fort der ute i Europa. Det er noen som vil ta seg en pause en gang iblant, sånn for å tenke seg litt om.
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media