Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Styrket ytringsfrihet

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Grensene for ytringsfrihet i Norge kan bli flyttet noen hakk utover de nærmeste ukene. I går falt kjennelsen i Den europeiske menneskerettighetsdomstol i saken som Bladet Tromsø hadde reist etter injuriedommen i selfangstsaken for sju år siden. Om noen uker kommer så Ytringsfrihetskommisjonen med sin innstilling. I tillegg kommer at flere menneskerettighetserklæringer nå blir inkorporert i norsk lovgivning. Det kan ytterligere styrke vernet om de frie ytringer.
  • Gårsdagens kjennelse i Strasbourg ble en klar seier til Bladet Tromsø. Med 13 mot 4 stemmer sier domstolen at dommen i Nord-Troms herredsrett, som seinere er anket helt til Høyesterett, er et brudd på Den europeiske menneskerettighetserklæringens artikkel 10, som omhandler ytringsfrihet. Avisa ble den gang dømt for å ha gjengitt selfangstinspektør Odd Lindbergs rapport om ulovlige avlivingsmetoder under selfangst fra fangstskuta «Harmoni». Dommen slår fast at hensynet til selfangernes gode navn og rykte må vike for avisas rett til fri ytring om et viktig samfunnsspørsmål. Dessuten må pressen kunne gjengi offentlige dokumenter uten å pålegges et selvstendig ansvar for å etterprøve at innholdet er korrekt.
  • Vi er ikke forundret over at den norske dommeren i Strasbourg, Hanne Sofie Greve, har tatt med seg inn i domstolen den tradisjonelle norske juridiske nærsyntheten i slike saker. Hun er en av de fire dissenterne, og hennes dissens viser hvordan norsk rett og norske dommere er i utakt med de juridiske standarder som nå slår igjennom ellers i Europa når det gjelder ytringer i den offentlige debatt. Gårsdagens dom må bety at norske domstoler endrer praksis når de veier hensynet til ytringsfriheten mot den personlige ære. I visse saker er pressens plikt til å informere viktigere enn en eventuell krenkelse av enkeltpersoner.
  • Dessverre vet vi at det tar uendelig lang tid å åpne øynene på norske dommere. Men Høyesterett har vist økende vilje til å legge vekt på internasjonale forpliktelser og rettsutvikling der den kommer i konflikt med den norske. Ikke minst har justitiarius Carsten Smith kjempet for dette. Gårsdagens dom bør derfor raskt gjenspeile seg i domsavsigelser. Hvis ikke vil det bli flere tap for Norge i Strasbourg.