Sudan- paradoks

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I dag avsluttes giverlandskonferansen for Sudan i Oslo, med FNs generalsekretær som en av deltakerne. Formålet er å støtte opp under fredsavtalen for Sør-Sudan som ble undertegnet 9. januar i år. Behovet for bistand til gjenoppbygging er enormt etter flere tiår med borgerkrig, og utvikling må til for å gi fredsprosessen bærekraft. Norge har gjennom en årrekke spilt en viktig rolle i Sør-Sudan, både som tilrettelegger for den politiske fredsprosessen og gjennom humanitær bistand. Derfor er det både naturlig og viktig at Norge gir så det merkes: Totalt 1,6 milliarder kroner over en treårsperiode.

På ett område svikter imidlertid Norge. I påsken vedtok Sikkerhetsrådet å sende ti tusen FN-tropper for å sikre fredsavtalen. Sikkerhet er en like viktig del av gjenoppbyggingen som utviklingshjelp. Men norske soldater med blå FN-hjelmer er i dag utrydningstruet, et alvorlig utenrikspolitisk paradoks. For stadig er fred og forsoningsarbeid et satsingsområde i norsk utenrikspolitikk. Men samtidig er det utviklet en annen norsk utenrikspolitikk, som prioriterer bruk av norske forsvarsressurser i krigsrelaterte oppdrag. Det er en kombinasjon som ikke henger på greip.

Til Sudan sender Norge 20- 30 stabsmedarbeidere. Fra før har Norge bare 25 av 75 000 FN-tropper i totalt 18 land. Norges NATO-forpliktelser holder ikke som unnskyldning. På tross av et splittet NATO bidro Norge i Irak med en betydelig kontingent soldater i en smal, USA-ledet «villighetskoalisjon». Såkalte norske nisjekapasiteter, som spesialstyrker, er utviklet for å bidra i skarpe oppdrag. De er spisset til å bistå i USAs krig mot terror, via NATO, eller direkte. Men mange land har like gode forutsetninger for denne typen spesialisering som Norge. Det Norge har, som få andre har, er spesialkompetanse for gjenoppbygging og nasjonsbygging i konfliktområder. Dette er et område der Norge virkelig kunne utviklet nisjekapasiteter, både til FN- og NATO-oppdrag

I forrige uke skrev lederen for Oslo Arbeiderparti, Jan Bøhler, en debattartikkel her i Dagbladet. Bøhler argumenterte for at noe av det første en eventuell rødgrønn regjering bør gjøre er, å komme seg ut av Irak og inn i Sudan. Det er et standpunkt vi støtter.