Suksess på dødsveien

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Hittil i sommer har det ikke skjedd en eneste alvorlig trafikkulykke på E18 gjennom Vestfold. Før ferien ble det vedtatt å sette ned fartsgrensen fra 80 til 70 kilometer i timen på denne ulykkesbelastede strekningen som ikke uten grunn ble kalt «blodveien». I tillegg har politiet intensivert overvåkingen. Tidligere år har det i gjennomsnitt skjedd seks ulykker hver måned med alvorlig personskade på denne veien. Hver niende ulykke har hatt dødelig utgang.
  • Nå ser vi resultatet, og det er både oppsiktsvekkende og gledelig. Selvsagt vet vi ikke hvordan det vil gå i resten av sommertrafikken. Men politiet er sikker på at den reduserte fartsgrensen har vært utslagsgivende. I tillegg flyter trafikken bedre, og bilistene er fornøyde. Gjennomsnittsfarten har sunket med rundt sju kilometer i timen.
  • Derfor er det naturlig at det nå kommer forslag om å gjøre denne fartsgrensen permanent. Suksessen fra i sommer skal følges opp hele året. Nok en gang er det bevist at det først og fremst er farten som dreper. Selvsagt betyr også standarden på veiene en god del for trafikksikkerheten. Det ser vi på de strekningene der firefelts motorvei har erstattet smale tofelts veier.
  • Når erfaringene fra E18 i Vestfold er så gode, er det vanskelig å forstå at reaksjonen fra Norges Automobilforbund er så avmålt. Det kan skyldes at NAF av forunderlige grunner er motstander av nedsatt fart. Organisasjonen var sterkt kritisk til forslaget fra myndighetene om permanente fartsgrenser på 70 og 30 kilometer i timen. Og nå er informasjonssjef Egil Otter bekymret for at erfaringene fra Vestfold skal føre til generelt lavere fartsgrenser. Det er en ganske ubegripelig holdning fra en organisasjon som skal ivareta interessene til bilistene. En ordning som fører til færre ulykker, dødsfall og skader burde skapt gledesutbrudd i NAF. I stedet er det frykt som preger reaksjonen. Da er det nærliggende å undres over hvem NAF representerer.