Sult i skyggen av krigen mot terror

Minst åtte millioner mennesker kan bli rammet av sult i det sørlige Afrika i sommer. Fordi Vesten har vært mest opptatt av kampen mot terror, har de mange advarslene om sultkatastrofen i Afrika ikke nådd fram.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

SEINEST I GÅR OPPLEVDE den norske legen Siri Foss (33) at to små og underernærte barn på tre og fire år døde idet de ankom helsestasjonen hun jobber på i Angola.

- Folk dør i armene på oss. De to barna døde idet vi tok imot dem. Hva de døde av, vet jeg ikke, men de var i en elendig forfatning, forteller Foss til Dagbladet.

Foss jobber for Leger Uten Grenser (MSF), og har vært i Angola de siste to månedene. Drammen-kvinnen opplever at situasjonen i det krigsherjede landet blir mer og mer kritisk for hver eneste dag. For en måned siden kom det i gjennomsnitt mellom 40 og 50 trengende mennesker til helsestasjonen hver dag. Nå sleper horder av utsultede og utmagrede angolanere seg til MSF-kontoret hele tida.

- Det er voldsomme inntrykk. Mange av barna kunne vi med enkelthet ha hjulpet hjemme i Norge, men vi mangler medisiner. Det er forferdelig å vite at jeg sender barn hjem som jeg vet vil dø, sier legen Foss på telefon fra Angola.

Mens hun opplever død og elendighet på alle kanter, forsøker hun å se det positive i sultkatastrofen. Hun tenker på den lille gutten som for en måned siden var liten, sjuk og svak. I dag ser guttens liv ut til å være reddet.

- Jeg er nødt til å stenge mye ute. For å klare dette må du tenke på at du jo redder mange liv, sier 33-åringen på telefon i Angola.

MENS BARN OG ELDRE vanligvis er de som rammes hardest i sultkatastrofer, er situasjonen i Angola nå så kritisk at også den voksne befolkningen står i fare for å dø.

- Folk kommer med oppblåste mager, syltynne armer og bein. Som bildene vi kjenner fra sultkatastrofer. Vi frykter at Angola blir en av de verste sultkatastrofene i Afrika gjennom de siste ti åra, sier Foss.

I løpet av de siste månedene har hun ikke tall på hvor mange utmagrede barn og voksne hun har forsøkt å hjelpe fra sultedøden. Mange ganger uten nytte. For nå er dødstallene i Angola fem ganger høyere enn nivået som vanligvis karakteriserer en krisesituasjon.

- Rapportene vi får fra våre medarbeidere i Angola er rystende. På noen av stedene vi har besøkt, finnes det knapt et barn under fem år, sier internasjonal president i Leger Uten Grenser, Morten Rostrup. Sjøl drar Rostrup til Angola torsdag.

MEN DET ER IKKE bare befolkningen i Angola som står foran en sultkatastrofe i dagens Afrika. Også i det sørlige Afrika frykter man sultedøden:

- Nå er sultkatastrofen i det sørlige Afrika et faktum, sier Rick Evans, talsmann i FN-organisasjonen Verdens matvareprogram (WFP) til Dagbladet.

Inntil for få måneder siden håpet organisasjonen at innhøstingen av mais kunne hjelpe befolkningen til å overleve. Men tørke og oversvømmelse har ødelagt store deler av de forventede avlingene.

- Malawi, Zambia, Mosambik, Zimbabwe og Lesotho. Oversvømmelser og tørke, eller bare tørke, har tatt knekken på maisavlingene som er svært viktige i disse landene. Vi har advart siden i fjor høst, men 11. september og kampen mot terror og sult i Nord-Korea og Afghanistan har vært mest i fokus, sier Evans.

DEN KRITISKE SITUASJONEN er aller verst i Malawi. Her er 70 prosent av befolkningen på 10 millioner mennesker rammet av matmangelen. Mat som enda ikke var modnet, særlig grønn mais, er spist opp. Landet har vært hjemsøkt av både oversvømmelse og tørke.

- Rapporter fra kirkelige organisasjoner viser at 10000 mennesker allerede er sultet i hjel og at det nå dør 100 mennesker hver dag, forteller Evans.

Han er på en rundreise i Norden for å legge fram tall og eksempler fra ferske rapporter fra katastrofeområdet. 2,6 millioner mennesker i de katastroferammede landene lever nå på verdenssamfunnets nåde og hjelpen de får fra WPF. Så langt har organisasjonen bedt om 560 millioner kroner til mat hvorav 25 millioner er kommet inn.

- Vi vet at folk svømmer ut i elver med farlige krokodiller for å finne vannliljer de kan spise. Andre steder er den eneste maten gress og røtter uten næringsverdi. Folk selger dyrene sine mens de enda får noe for dem, fordi snart er det ikke mer vann og dyra vil dø. Og det er meldinger om tyveri, vold og drap for å overleve, forteller Evans.

Sultkatastrofen er den verste i Afrika på ti år og Evans håper nå på rask respons. USA og Storbritannia har gitt noe, mens EU og Japan har sagt ja til å hjelpe.

Rick Evans er smertelig klar over at Afrika alltid ender nederst på det internasjonale samfunns dagsorden, men han vet også at når informasjon om sultkatastrofer når ut, reagerer land, som blant andre Norge, raskt.

Artikkelforfatterne er utenriksmedarbeidere i Dagbladets samfunnsavdeling

SKRIKER ETTER HJELP: Ni måneder gamle Trifonia Benjamini er syk og underernært, men er heldig og får hjelp av en lokal sykepleier. Nå frykter Verdens matvareprogram (WFP) at åtte millioner mennesker i det sørlige Afrika kan møte sultedøden.
SER FOLK DØ: Seinest i går opplevde legen Siri Foss (33) fra Drammen at to små og underernærte barn døde idet de ankom helsestasjonen hun jobber på i Angola.