Sulter i hjel

Ti millioner mennesker kan miste livet i den verste sultkatastrofen i det sørlige Afrika på ti år. Men i Angola er FN-systemet viklet inn i politikk - og får ikke reddet liv, ifølge Leger Uten Grenser.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- FN-systemet er handlingslammet i Angola. Politiske hensyn går foran humanitær hjelp, fordi FN er med i fredsprosessen. Vi frykter at dette kan bli et framtidig mønster og en katastrofe for sultende mennesker, sier den internasjonale presidenten i Leger Uten Grenser, Morten Rostrup, til Dagbladet.

Rostrup er i Angola, hvor Leger Uten Grenser nå har sin største satsing med 2000 lokalt ansatte, 44 ernæringssentra og 260 internasjonale medarbeidere.

Det krigsherjede landet har siden fredsavtalen i mai vist seg å romme en feilernært og sultrammet befolkning. Dødstallene er fem ganger høyere enn nivået som karakteriserer en krisesituasjon.

Flere steder er 59 prosent av befolkningen alvorlig underernært. I hele det sørlige Afrika frykter man at over ti millioner mennesker vil sulte i hjel.

Kynisk spill

- Jeg har vært i områder hvor vi lemper underernærte barn på lastebiler for å få dem til ernæringssentra. De er så svake at de ikke har immunforsvar og kan dø av sykdommer man ellers ville overleve. Resten av verden puster lettet ut over at det endelig er fred i landet, men regjeringen driver et kynisk spill med sivilbefolkningen. Mye av maten går til Unita-soldater for at de skal holde seg i ro. Og giverlandene er skeptiske til å sende mat til områder hvor disse soldatene befinner seg, sier Rostrup.

Han mener FN-systemet ikke har fulgt opp sitt mandat, og at politiske føringer trenerer hjelpen.

- Sivilbefolkningen ble brukt som kasteballer mellom regjeringen og opprørsstyrkene under krigen. Sivile ble brukt som menneskelige skjold av opprørere, tvunget på flukt av regjeringen, og hjelpeorganisasjoner er blitt nektet å hjelpe. Det finnes fire millioner internt fordrevne mennesker, sier Rostrup.

Han kan fortelle grufulle historier, som den om kvinnen som sa at hun ikke kunne bære våpen for opprørene fordi hun bar sitt barn. Barnet ble skutt på stedet, og soldaten sa: Nå kan du bære våpen.

Rostrup mener verdens matvareprogram og andre organisasjoner er to måneder for seint ute med hjelpen som nå begynner å komme. Det han frykter mest er politiseringen av FN i en fredsprosess som i Angola.

Hjelpeaksjon

- Når man er involvert i det politiske spillet, er man redd for å gjøre ting som påvirker de politiske forholdene. På den måten hindrer politiske agendaer effektiv humanitær hjelp. Man blir handlingslammet. Og mange organisasjoner er avhengig av FN-systemet, sier Rostrup, som i dag har en pressekonferanse i Angolas hovedstad Luanda, hvor Leger Uten Grenser vil rope ut sitt varsku. I slutten av uka reiser han til New York i håp om å møte toppledere i FN for å framlegge situasjonen.

LIDER: Denne to år gamle gutten er en av de mange sultrammede i flyktningleiren Nytt håp i Angola.
BEKYMRET: Morten Rostrup.