- Sultet meg nesten til døde

BERGEN (Dagbladet): - Jeg fatter ikke at jeg er i live. Jeg jogget en halv mil daglig for å slanke meg. Til slutt levde jeg på bare en banan og et glass vann eller melk om dagen. På elleve dager gikk jeg ned ti kilo.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

En av ti unge menn har spiseforstyrrelser. Det er flere enn blant unge kvinner.

Christian Solvang (22) forteller åpent om slankehelvetet han har gjennomlevd som anorektiker det siste året, og er sjeleglad han ikke endte som et av mange tall i selvmordsstatistikken.

- Jeg var så langt nede at jeg tenkte på å gjøre det slutt. Takket være egen viljestyrke og hjelp fra min søster og svoger, sitter jeg her i dag.

Uten kontroll

- Det hele startet da jeg droppet ut av en skole jeg ikke trivdes særlig godt på. Jeg gikk arbeidsledig, og begynte med daglige joggeturer på ei halv mil for å få mer overskudd. Christian er 179 cm høy og veide 80 kilo da slankingen startet.

- Jeg hadde et normalt forhold til mat da treningen startet, men for ett år siden begynte jeg å trene utelukkende for å bli slankere.

- Løpingen ble en besettelse. Jeg kuttet ned på matinntaket, ble vegetarianer og himlet med øynene når jeg så andre spise kake eller drikke cola.
Christian forteller at han skjulte problemene godt for familien, sjøl om mora påpekte at han spiste så lite.

Takker

- Jeg ringte søsteren min i Oslo og sa at noe var galt med meg. Hun overtalte meg til å komme og bo hos henne og mannen.

- Jeg begynte å trene i helsestudio. Vekten var kommet ned i 69 kilo. Jeg var ikke radmager, men befant meg så langt nede psykisk at jeg til slutt gikk rundt som en zombie. Jeg så ikke noe lys i tunnelen, klarte ikke å være sosial.

Christian maktet likevel. Med god hjelp av søsteren og svogeren kom han seg opp av bølgedalen han hadde havnet i. Han oppsøkte lege og ble seinere henvist til psykiater.

- For meg er det god egenterapi å få snakke ut. Nå, når jeg igjen er i stand til å nyte maten og spise normalt, klarer jeg å reflektere over det som skjedde. Jeg kan ikke peke på enkeltårsaker som utløste anoreksien, men det er klart at fokusering på kropp og utseende spilte inn.

- Vær åpen!

Christian mener det er galt å kalle spiseforstyrrelser et kvinnefenomen og oppfordrer menn til å stå fram og være åpne og ærlige om sine spiseforstyrrelser.

- Dette er ikke noe som bare rammer kvinner. Det er en ekstrabelastning dersom menn på død og liv skal skjule disse problemene, sier Christian, som er sikker på en ting:
- Slankekurer er jeg ferdig med for alltid!

<B>TRENER FORTSATT:</B> De daglige joggeturene utviklet seg til å bli rene slankekuren for Christian. Trener gjør han fortsatt, men ikke lenger for å gå ned i vekt.