Sunne lekkasjer

Ap preges av to kriser. Mangel på attraktiv og forståelig politikk. Og en elendig partikultur. Den siste er mest alvorlig.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

DET ER ET UNDERLIG tidspunkt Thorbjørn Jagland valgte til å ta et oppgjør med lekkasjer fra partiet. Det var etter ei uke der partiledelsen daglig har slått om seg med halvsannheter enten det gjelder omstendigheter rundt partisekretærens avgang eller andre forhold internt i partiet. Fredag før helga var høydepunktet - eller rettere sagt lavmålet - nådd: Dagen begynte med at påtroppende partisekretær Martin Kolberg i NRKs morgensending programmessig lirte av seg offisielle forklaringer om hvor godt alle samarbeider i Ap's ledelse for å få partiet på rett spor. Da kvelden kom, hadde partileder Thorbjørn Jagland skrevet brev der han tok et knallhardt, nærmest bittert, oppgjør med anonyme kilder og folk som lekker fra partiet.

AT MAN IKKE SER at dette har en sammenheng, er nesten uforståelig. Når partiledelsens offisielle framstilling av interne forhold og den faktiske situasjonen spriker i perfekt V-stil, burde det ikke overraske noen at det vokser fram en kultur med anonyme kilder og lekkas jer. Nå skal ikke jeg gjenta det som er skrevet og sagt om partisekretær Solveig Torsviks avgang, men partiledelsens takling av dette illustrerer det som er Ap's alvorligste problem - en helt enestående sentralistisk partikultur der lederne tillater seg det meste. Partiet kan skaffe seg en ny politikk som appellerer bedre til velgerne, men så lenge de representerer en maktkultur som byr folk flest imot, er det ikke tilstrekkelig å holde seg med en god sosialdemokratisk politikk.

Artikkelen fortsetter under annonsen

ET KORT TILBAKEBLIKK på forrige uke: Da sentralstyret i Ap mandag så vidt hadde benket seg rundt sitt legendariske møtebord - med andre ord før Martin Kolberg var utnevnt til ny partisekretær - gikk det ut en melding som innkalte pressen for å overvære presentasjonen av den nye sekretæren. Det var allerede bestemt av Thorbjørn Jagland, Jens Stoltenberg, Hill-Martha Solberg og Solveig Torsvik. Sentralstyret hadde bare som oppgave å strø sand på beslutningen.

Når partiledelsen i tillegg på pressekonferansen gir en fram stilling av skiftet som alle, inkludert dem selv, vet er fullstendig feilaktig, er det et sunnhetstegn at lekkasjene starter. Det er ikke lekkasjene i Ap som er det mest usunne - det er at Ap har en ledelse som fortsatt holder seg med en offisiell og gal versjon utad. Det ser ikke ut som om det bekymrer Solveig Torsvik eller Thorbjørn Jagland et sekund at alle gjennomskuer dem.

SAMRÅDENE VAR JAGLANDS idé for å fornye partiet. Der skulle både partimedlemmer og folk fra alternative miljøer gi Arbeiderpartiet innspill. Men ideen med samråd kan selvsagt ikke bli vellykket så lenge det stadig vekk demonstreres at det til sjuende og sist er noen få i partiledelsen som tar beslutningene. Hvem vil bidra ut i løse lufta?

MARTIN KOLBERG kan ikke ha overlevd i alle sine ulike sentrale posisjoner i partiet gjennom 30 år uten å ha noe ved seg. Han er åpenbart en dyktig organisator. Men i sin første uke som sekretær, har han gått rett inn i fornektelsene. Velgere i dag tåler mye. De tåler maktkamp o g motsetninger. Men de tåler ikke en kultur som går ut på å skjule det som tilsynelatende er ufordelaktig. Derfor er det viktig, det tidligere statssekretær Raymond Johansen understreket da han for et par uker siden la fram sin rapport om hvorfor ting har gått galt med partiet. Man må ha en sannferdig og gjennomsiktig kultur i partiet og ikke en lukket og ekskluderende. Han understreket også at partiet står i fare for å utvikle en jattekultur der de som er ukritiske til partiledelsen, oppfattes som de helstøpte man kan stole på.

FOR NOEN DAGER siden ringte en nabo meg. Han har stort sett alltid stemt Ap. Men nå var han opprørt etter å ha sett Martin Kolberg og Solveig Torsvik på TV. Han følte åpenbart at de behandlet velgerne som idioter når de gir sin offisielle versjon og til og med tror at de som ser på, skal ta den for god fisk. Men mens partiledelsen framstiller partisekretærens avgang vakkert som «Elg i solnedgang», ser alle at virkeligheten er som «Bjerk i storm».