Super-Hanssen

Pølse-Hanssen er blitt inkluderings-Hanssen. Og må passe munnen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

«JEG HADDE også lese- og skrivevansker» sa Karin Andersen. Hun sto så rank og fri og så utover forsamlingen. Her raget selve beviset på at visst nytter det å ta tak i dem som har skolevansker og som ellers risikerer å falle langt utenfor samfunnet, kast i kast som svak gruppe, arbeidsløs og på trygd. Karin Andersen (SV) er i dag leder av sosial- og arbeidskomiteen på Stortinget og deltok denne uka på en konferanse om hvordan den nye regjeringen kan få arbeidsføre utenfor arbeidsmarkedet, innenfor. Så sa Karin Andersen at regjeringens store mål er å fjerne fattigdommen og få flere i arbeid. Og så sa hun at det rødgrønne menneskesynet var nytt, det var positivt, det skulle gi verdighet og respekt til dem som for eksempel inngikk velferdskontrakter med de nye lokale velferdskontorene.

AKKURAT DER og da snakket Karin Andersen seg inn i hjertene til mer enn 255 førstekonsulenter, attføringskyndige trygderettsdommere, forskere, sosialmedisinere, saksbehandlere, seniorrådgivere, direktører, professorer, distriktsarbeidssjefer og habiliteringskonsulenter som alle var deltakere på Velferdskonferansen i Gamle Logen i Oslo. Dette er, vil jeg tro, et særdeles usentimentalt publikum når tema er arbeid, trygd, habilitering og attføring. De har hørt og sett det meste og kan sine offentlige utredninger, med fotnoter og grafer. Eller som direktør Yngvar Åsholt i Arbeidsdirektoratet sa det så velsignet nøkternt: Når bistanden ikke lenger skal være sekvensiell, men parallell, følg med på hva du skal levere, og kvalitetssikre underveis.

NETTOPP DERFOR oppsto et lite blaff av høytid da Karin Andersen, en dreven sosialpolitiker, ga seg til kjenne som en som for alt jeg vet kunne vært uten fast bopel hvis hun ikke hadde fått hjelp med lese- og skrivevanskene sine. Derfor oppsto det dagen etterpå et så hylende antiklimaks da landets nye arbeids- og inkluderingsminister, Bjarne Håkon Hanssen, i Dagbladet langet ut mot sosialklienter som må begynne å stå opp om morran. Altså, her har vi en regjering som har lovet at den vil ta tak i det vesentlige, å inkludere svart og hvit og særlig de av oss som ikke har 100 prosent arbeidsevne, i vårt viktigste fellesskap, arbeidslivet. Dermed er Hanssen faktisk ikke lenger pølse-Hanssen, men inkluderings-Hanssen etter instruksjon fra selveste statsministeren. Og så har ikke Hanssen lært å avstå fra å omtale dem han skal inkludere på samme måte som den franske innenriksminister Nicola Sarkozy tiltaler gettoungdommer med innvandrerbakgrunn. Vi andre vet det jo. Det blir krig av slikt.

HANSSEN SKAL riktignok ikke avskaffe fattigdommen aleine. Men allerede til sommeren må han vite hvilke sentrale grep som skal på neste års budsjett og som det ikke var penger til nå. Fattigdomsavviklingen kommer til å være selve selve lakmustesten på om denne regjeringen lykkes. Og allerede nå har interesseorganisasjonen Arbeidssøkerforbundet (AFO) og Velferdsalliansen markert avsky over inkluderingsministerens språkbruk. Utspillet i Dagbladet er bare egnet til å skape mistillit blant de fattige i Norge, skriver forbundsleder Harald Trulsrud på AFOs nettsted. Dette er organisasjoner regjeringen ønsker et nært samarbeid med. Men det forutsetter at inkluderingsministeren har styrke til å oppholde seg ved hovedsaken som er at fattigdom på norsk både er et strukturelt innvandringsproblem, og kan ramme hvem som helst gjennom sykdom, ulykker og arbeidsledighet.

REGJERINGEN SKAL i løpet av kort tid legge fram en bred stortingsmelding om arbeid og velferd. Minst 500 000 i arbeidsfør alder står i dag utenfor arbeidslivet, enten de er ledige, trygdede eller på midlertidige tiltak. Fortsatt viser IA-avtalen mellom staten, LO og NHO at det er liten interesse hos arbeidsgiverne for andre delmål enn å få ned sykefraværet. Målet om å inkludere yrkeshemmede og eldre i arbeidslivet er uten interesse for bedriftsledelsen, enten den er privat eller offentlig. Og arbeidsledigheten er fortsatt høyest blant innvandrere. Da Karin Andersen talte til velferdsbyråkratene sa hun at det skulle bli slutt på pisk brukt på de fattige og gulrot for de rike. Hun lovet nye virkemidler og tidligere arbeidsminister Victor Norman tilrådet såmenn kvotering og økonomiske insentiver. Dette er store spørsmål som alle ligger i inkluderingsministerens fang. Han har på sin side oppsøkt sakens kjerne - og lover ingen nåde mot narkomane som ikke vil undertegne velferdskontrakten.