COLISTIN-RESISTENS:  Påvisningen av bakterier med overførbar colistin-resistens i USA, kan bli særlig alvorlig hvis CRE-bakterier får de samme egenskapene. De kan ofte kun behandles med antibiotikatypen colistin. Her et illustrasjonsbilde av CRE-bakterier. Foto: Reuters
COLISTIN-RESISTENS: Påvisningen av bakterier med overførbar colistin-resistens i USA, kan bli særlig alvorlig hvis CRE-bakterier får de samme egenskapene. De kan ofte kun behandles med antibiotikatypen colistin. Her et illustrasjonsbilde av CRE-bakterier. Foto: ReutersVis mer

Superbakterie påvist i USA er resistent mot selv den siste tilgjengelige antibiotika-typen

Bare et spørsmål om tid før den blir påvist i Norge, sier norsk ekspert.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Fra før er den påvist i Sverige og Danmark. Nå er den også påvist i USA.

Bakterien som er resistent mot alle typer antibiotika ble påvist i april hos en 49 år gammel kvinne i Pennsylvania. Bakterien er resistent mot selv antibiotikatypen colistin, som blir ansett for å være et slags sistelinjeforsvar, og resistensen er overførbar.

Det vil si at de resistente egenskapene kan hoppe fra en bakterie til en annen.

- Bekymringsfullt Forskere ved det amerikanske forsvarsdepartementet konkluderer i en studie at infeksjonen kvinnen led av, involverte en E. coli bakterie som i tillegg til å være resistent mot de vanligste antibiotika også var resistent mot colistin.
 
Studien ble utgitt torsdag, ifølge The Washington Post.

Forsker Ørjan Samuelsen, ekspert på antibiotikaresistens, kjenner til funnet. Han er en del av Nasjonal kompetansetjeneste for påvisning av antibiotikaresistens (K-Res). K-Res' oppgave er å påvise og verifisere spesielt resistente bakterier i Norge.

- Grunnen til at man er spesielt bekymret over dette funnet, er at dette er colistin-resistente bakterier med en ny type overførbar resistens - det vil si resistens som kan overføres mellom bakterier. Colistin-resistens har vi også observert i Norge, men ikke akkurat denne typen. Det at den er overførbar, er imidlertid bekymringsfullt siden det kan føre til en raskere spredning blant bakterier, sier Samuelsen til Dagbladet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Spørsmål om når, ikke om, mener forsker Han mener det er bare et spørsmål om tid før en bakterietype med overførbar antibiotikaresistens også blir påvist i Norge, og peker på at den fra før er påvist i Sverige og i Danmark.

Særlig alvorlig kan det bli hvis bakterien det er snakk om, er en såkalt CRE-bakterie. Denne gruppen bakterier kan ikke behandles med noe annet enn colistin, og blir av The Washington Post beskrevet som en «superbakterie» og «marerittbakterie».

- Får disse bakteriene coliston-resistens, har man ofte ingen antibiotika som bakterien er følsom for. Da må man ty til eksperimentell behandling, sier Samuelsen ved K-Res.

At det nå oppdages flere og flere tilfeller av bakterier med overførbar colistin-resistens, er ikke overraskende, ifølge Samuelsen.

- Colistin er en gammel type antibiotika som har vært lite brukt tidligere på grunn av bivirkninger. Nå har man blitt nødt til å ta den i bruk mer og mer på grunn av spredningen av CRE-bakterier. Når man begynner å bruke antibiotika i større skala, er det uunngåelig at vi får resistens, sier forskeren.

- Skal være bekymret På generelt grunnlag ser Samuelsen og K-Res alvorlig på økningen av antibiotikaresistens. Fra før karakteriserer Verdens helseorganisasjon (WHO) antibiotikaresistens som én av de største truslene mot verdens folkehelse. Det gjør også Folkehelseinstituttet.

- Vi skal være bekymret for dette. Vi er nødt til å redusere antibiotikabruken for å redusere antibiotikaresistens, men det skal ikke gå utover behandlingen, sa overlege Jørgen Bjørnholt ved FHI til Dagbladet i desember i fjor.

Bjørnholt er assisterende avdelingsdirektør ved avdeling for infeksjonsovervåking ved FHI.

Håpet er ifølge overlegen at man kan utvikle en ny antibiotika, men siden en ny type superantibiotika bare ville ha blitt brukt i noen få tilfeller, er det liten rift fra legemiddelselskapene om å utvikle en ny type.

- Det er kostbart, så internasjonalt har man blant annet satt i gang incentiv-ordninger for å fremme utviklingen. Her må både det offentlige og private samarbeide, alle krefter må til, sier Bjørnholt.