Superliberaleren

George McGovern, som ble knust av Richard Nixon i 1972, går aldri lei av å drive kampanjer. Nå gjelder det skolemat til verdens fattige.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

GEORGE MCGOVERN, som fortsatt tiltales «senator» 21 år etter at Reagan-revolusjonen feide ham ut av Senatet, var alle norske raddisers urealistiske håp mot Richard Nixon ved det amerikanske presidentvalget i 1972 mens krigen fortsatt raste i Vietnam. Nixon vant i et valgskred med 520 valgmannsstemmer mot McGoverns 17. Nixon seiret overlegent i alle delstater, unntatt i liberale Massachusetts og District of Columbia som er Washington-området.

Men bare to år seinere måtte Nixon forlate Det hvite hus i vanære fordi avisa Washington Post avslørte at hans valgkampmedarbeidere hadde brutt seg inn i McGoverns valgkamphovedkvarter i Watergate-bygningen i Washington. Nixons Watergate bidrar til at historien antakelig vil behandle McGovern fra den konservative, norskdominerte jordbruksstaten Sør-Dakota ganske pent. Han ble knust i valget, men «Tricky Dick» som ville ha vunnet stort uansett, kunne likevel ikke la være å bruke skitne triks mot superliberaleren som var overbevist motstander av krigen.

«MEN JEG HAR aldri sett på meg selv som superliberaleren,» sa McGovern forleden da han besøkte Oslo. Han er nå USAs ambassadør i Roma til Verdens matvareprogram og FNs jordbruksorganisasjon, FAO, og var i Oslo for å be om støtte til prosjektet han står i spissen for sammen med republikaneren Bob Dole fra Kansas. Dole tapte sitt eget presidentvalg mot Bill Clinton i 1996.

George McGovern og Bob Dole, den medfølende liberaler fra Sør-Dakota og den medfølende konservative fra Kansas, var sammen om å starte USAs kanskje mest vellykkete ernæringsprogram for mer enn 30 år siden da de stilte seg i spissen for «skolemåltidet» som i dag blir gitt til 27 millioner barn.

HER I NORGE begynte serveringen av mat til skolebarn allerede så smått i 1890-årene med utdeling av gulrøtter. Det mest kjente skolemåltidet i Norge var «oslofrokosten» som ble satt sammen av skolelege Carl Schiøtz. Det var et måltid sikringskost bestående av en tredjedels liter nysilt melk, skonrok eller knekkebrød med smør og mysost, rå gulrot eller eple og en teskje med tran i vinterhalvåret. Oslofrokosten ble servert på skolene fra 1930 til mot slutten av femtitallet. Men da tok det slutt. I andre land får skolebarna fremdeles mat på skolen - i USA, som nevnt, men også i Sverige og i det fattige Russland.

SENATOR George McGovern håper at bistandsminister Anne Kristin Sydnes og landbruksminister Bjarne Håkon Hanssen skal synes at det er en banebrytende tanke å gi verdens 300 millioner sultne skolebarn ett næringsrikt måltid om dagen. McGovern er overbevist om at det vil betale seg mange ganger fordi barna slutter å skulke skolen, de akademiske og fysiske prestasjonene blir vesentlig bedre, og skolejentene venter lenger før de gifter seg og de får bare halvparten så mange barn. Uten å ty til abort eller andre drastiske tiltak.

McGovern lanserte tanken om en «oslofrokost» til verdens fattige skolebarn i en artikkel i avisa The Washington Post for ett år siden. Daværende president Bill Clinton, som sammen med Hillary var langhåret valgaktivist for McGovern i 1972, ekte «McGovernites», støttet tanken og bevilget i underkant av 3 milliarder norske kroner til pilotprosjekter i 39 land som Verdens matvareprogram er i ferd med å få på skinner.

DET VAR KANSKJE forståelig at McGovern-tilhengeren Clinton tente på denne tanken, men McGovern ble nylig gjenoppnevnt som ambassadør av den nye regjeringen i Washington. Selv vil han ikke legge altfor mye vekt på betydningen av den utnevnelsen, men han har tro på at en mann som utenriksminister Colin Powell vil ha sans for tanken om å gi verdens sultne skolebarn en sjanse.

Og det gamle antikrigs-ikon fra hippieårenes rock'n'roll har fortsatt sine gode forbindelser i Kongressen. Den erkereaksjonære senator Jesse Helms, som McGovern kjente fra deres felles tid i landbrukskomiteen, sørget for at ambassadørutnevnelsen i 1998 ble godkjent i Senatet i løpet av en ettermiddag.

«Jeg kunne jo ikke godt si den gangen at jeg ikke ville at folk med langt hår og korte skjørt skulle støtte meg,» sier den 78 år gamle McGovern, som aldri blir lei av å drive valgkamp.