-SUPERMAKT I KRISE:  - USA hadde sin glansperiode fra andre verdenskrig og fram til 1975. Etter det har det meste gått galt, sier Ole O. Moen. Skaden i ansiktet skyldes et ublidt møte med Gaustadtoppen. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
-SUPERMAKT I KRISE: - USA hadde sin glansperiode fra andre verdenskrig og fram til 1975. Etter det har det meste gått galt, sier Ole O. Moen. Skaden i ansiktet skyldes et ublidt møte med Gaustadtoppen. Foto: Lars Eivind Bones / DagbladetVis mer

- Supermakt i dyp krise

Professor Ole O. Moen fastslår at for første gang i historien har vi fått en generasjon amerikanere som er «dummere» enn sine foreldre.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Nye generasjoner med amerikanere er ikke lenger godt informert om samfunnsspørsmål, slår professor i Nord-Amerikastudier Ole O. Moen ved det humanistiske fakultet ved Universitetet i Oslo fast overfor Dagbladet.

USA har historisk sett vært et foregangsland innenfor utdanning. Var evnene til stede, var mulighetene gode. Det mener professor Moen ikke lenger er virkeligheten.

- I dag er universitetsutdannelse i stadig større grad forbeholdt de rike. De som har foreldre som kan betale. For første gang i historien har vi fått en generasjon amerikanere som er dårligere orientert om vesentlige samfunnsspørsmål enn sine foreldre. Kunnskapsmangelen i det amerikanske samfunnet er sjokkerende på mange områder.

- Meste har gått galt I dag kommer den nye boka til professor Ole O. Moen: «USA, Supermakt i dyp demokratisk krise». Professoren, som blir regnet for å være en av Europas fremste Amerika-kjennere, slår fast at USA er i historiske problemer, både politisk og økonomisk.

- USA hadde sin glansperiode fra andre verdenskrig og fram til 1975. Etter det har det meste gått galt, sier Ole O. Moen til Dagbladet.

- Det politiske systemet i USA fungerer ikke på nasjonalt nivå. Mens demokratene har presidenten, bruker republikanerne flertallet i Representantenes hus til å blokkere presidentens politikk. Systemet med enmannskretser i et land med så partipolitisk skjevfordeling by/land gjør at det ikke er slik at et flertall nødvendigvis får makta og demokratisk kan styre, sier Ole O. Moen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I dag har Obama folkets flertall i antall stemmer på landsbasis, men et valgsystem uten utjevningsmandat gjør at et mindretall kan få flertall.

- Vi ser at det i dag kjøres et kynisk løp fra republikanerne foran mellomvalget 4. november. Antall valgdager og forhåndsstemming blir begrenset. Det blir vanskeligere å avgi stemme. 12 prosent av amerikanerne har heller ikke ID-papirer med foto. Dette fører til at mange demokratiske velgere blir nektet å stemme. Det er ofte de ressurssvake og ikke-hvite velgere, sier Ole O. Moen.

- Systemet fungerer ikke - Det, sammen med at republikanerne har bestemt seg for å boikotte og gjøre det kan for å stoppe presidentens politikk, gjør at systemet ikke fungerer. Det amerikanske systemet er basert på «god vilje» og samarbeid. Hatet og rasismen har igjen blusset opp i USA, og supermakten er i politisk krise, sier Moen.

Samtidig peker han på det faktum at økonomien i USA er skakkjørt. Landet har en enorm utenlandsgjeld, men alvorligere er skjevfordelingen av ressursene blant befolkningen.

- I dag er virkeligheten at 10 prosent av befolkningen kontrollerer nærmere 90 prosent av verdiene. Skjevhetene og ulikhetene i det amerikanske samfunnet bare øker og øker, sier professor Moen.

Han viser blant annet til at i 1954 betalte det amerikanske næringslivet for 30 prosent av det føderale budsjettet. I dag bidrar næringslivet med bare 10 prosent.

- Det amerikanske samfunnet har gått fra å være et samfunn hvor «alle» bidro, til et samfunn hvor skatteletter har blitt gitt til de rikeste. Og de fattige har bare blitt fattigere og fattigere .

- Ikke mulighetens land - USA har alltid blitt sett på som mulighetens land, er det virkeligheten i dag?

- Nei, dessverre er det ikke slik lenger. I dag er USA rangert som nummer ni i verden i sosial mobilitet, etter et tradisjonelt klassesamfunn som Storbritannia. Det forteller mye om folkets virkelige muligheter, sier Moen.

I boka slår Moen fast at i dagens situasjon er ressursfordelingen omtrent den samme som i 1928, mot slutten av den ville spekulasjonen i tjueåra.

Men selv om professor Ole O. Moen er dypt bekymret over det han beskriver som en svært uheldig utvikling, utelukker han ikke at supermakta kan overleve.

- USA har alltid hatt en egen evne til å overraske. Ikke ulikt situasjonen etter borgerkrigen, da landet var politisk lammet.

- Populistiske medier Moen gir ikke bare økonomien og politikken skylda for at det meste går galt i USA.

- Tidligere var amerikanske medier frie, kritiske og gode. I dag har propagandakanalene overtatt. Mange amerikanere tror på propagandaen fra de høyreorienterte kanalene. De konservative ser på Fox News, mens de liberale velger MSNBC eller CNN. Nyhetene blir farget og polarisert, med Fox News som den absolutte verstingen. Den tomme retorikken og forvrengninger av fakta har overtatt, sier Moen.

Professoren ser også tydelige tegn på at den amerikanske patriotismen er ferd med å smuldre bort.

- Når 19 prosent av dem som sier de misliker president Barack Obama, ikke klarer å forklare hvorfor, sier det mye. Paradokset er at rasismen har våknet opp i USA etter at Obama ble valgt til president.

- Kritisk amerikavenn - I boka ønsker jeg å skildre dagens amerikanske samfunn, og hvordan det er blitt slik det er. Jeg en kritisk amerikavenn, sier professor Moen.

-  USA har vært en foregangsnasjon og en ledestjerne for verden på en rekke områder. Det er å håpe at nasjonen finne tilbake til sine grunnleggende verdier. Til den tradisjonen som var en drivkraft bak etableringen av FNs erklæring om de universelle menneskerettighetene, sier Ole O. Moen.