Supersøkeren

Bare de mest ressurssterke asylsøkerne med gode venner har en sjanse mot Utlendingsnemnda, skriver Trude Ringheim.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

For fem år siden søkte familien Dar fra Pakistan asyl i Norge. De fikk avslag i Utlendingsdirektoratet (UDI) og i ankeinstansen Utlendingsnemnda (UNE). Høsten 2005 ble Nadeem Dar (45) tvangssendt til Pakistan med politieskorte mens kona Shahida og de tre barna gikk i kirkeasyl på Nesodden. Men historien slutter ikke der. Nylig feiret «halve Nesodden» med ordfører og sokneprest i spissen, at Dar-familien likevel får bli i Norge. Hva skjedde med Nadeem Dar?

Han var offiser i den pakistanske hær og ledet vellykkede aksjoner mot fundamentalister. Han fikk fiender. Han er blitt beskutt og familien ble utsatt for forsøk på mordbrann. Da han ble tvangspensjonert fra hæren, sto han uten beskyttelse.

MEN DAR BLE ikke trodd av UDI og UNE. FN har derimot prioritert saken hans. For første gang i historien får Norge kritikk av FNs torturkomité (CAT) i en individuell sak. FN mener Norge brøt torturkonvensjonen ved å returnere Dar til tross for at FN hadde anmodet norske myndigheter om å ikke gjøre det inntil komiteen hadde behandlet saken. Dertil unnlot UNE også å informere FN om at Dar var kastet ut. Norge undergraver altså FNs myndighet. UNE-direktør Terje Skjeggestad bør nå ta kritikken innover seg. Dar er blitt møtt med arroganse. En enkelt nemndleder i UNE har alene behandlet saken og avvist alle klager på egen saksbehandling. At saken aldri er tatt opp i full nemnd, er en skandale. At Skjeggestad nå ikke selv kommenterer FN-kritikken, er påfallende. Den markante direktøren har iherdig og aggressivt debattert saken i Dagbladet. Når en annen leder i UNE til overmål reduserer FN-kritikken til «et prosedyrespørsmål», er det provoserende. CAT engasjerer seg bare når komiteen mener det er hold i saken. Norge overkjører stadig FN. Som kjent sendes afghanske flyktninger nå til Kabul der de ikke har tilknytning. Honnørord om FN spares til formaninger til andre nasjoner.

DET VAR NADEEM DAR selv som brakte saken sin inn for Torturkomiteen, som første asylsøker fra Norge. Hadde ikke Dar vært så ressurssterk og så utholdende, hadde han ikke hatt en sjanse. Men familien er ikke alene. Et unikt, trofast støtteapparat på Nesodden er en vesentlig, avgjørende forskjell. Den gamle radikaleren Frode Gjertsen har sikkert lagt ned to årsverk. Eva Fisher har vært ekstramor for barna. Gjertsen mener nesoddingene reagerte på Norges manglende vilje til å lytte til FN. Også politiets brutale framferd, de to gangene familien ble hentet og brakt til Trandum, virket sterkt mobiliserende. Og selvsagt har mange vært bekymret for barna. Støttegruppa på rundt 50 personer har i perioder vært enda større. De har sovet hos familien, trøstet og hjulpet. Støttegruppa gikk også det alvorlige skritt å lure to barn unna politiet, slik forhindret de at hele familien ble sendt ut. De forholdt seg til FN der Norge sviktet.

SV-ordfører Christian H. Holm sier at kampen for familien har fått fram det beste ved lokalsamfunnet. Ordføreren har selv frontet saken. Lokalt har SV, KrF og til og med Frp støttet opp, og en rekke enkeltpersoner, deriblant gamle høvdinger som Reiulf Steen (Ap) og Gunnar Garbo (V) og to sokneprester.

UNE BLE OPPRETTET som ankeinstans for UDI, og for at statsråder og politikere skulle slippe å få følsomme asylsaker i fanget. Med dagens politiske konstellasjon er det så å si ingen politikere som ønsker å ta i asylsaker. SV kan ikke krangle for mye med Bjarne Håkon Hanssen. KrF har null pondus. Høyre er stort sett for en restriktiv asylpolitikk og Jern-Erna dyttet saken til Dar tilbake til UNE. Et annet problem som advokater påpeker, er at asylrettssaker ofte blir blåkopier av nemndas vedtak. Nadeem Dar er sjokkert over behandlingen han fikk i rettsapparatet. Uten den iherdig advokaten Cecile Schjatvet som hadde interesse for FN-systemet, hadde saken neppe kommet så langt.

Men hvorfor fikk mannen plutselig komme tilbake? Den norske ambassaden i Islamabad hyret en egen advokat for å undersøke. Han slo fast at Dar var i fare i Pakistan, akkurat slik han i flere år selv hadde fortalt.

Dar-familien er spesiell. Ekteparet har pakket tonnevis av kasser med klær og utstyr for Estlandshjelpen. Dar har jobbet gratis med dataanlegget på Sunnås sykehus i flere år. Straks han fikk arbeidstillatelse, fikk han jobb som datakonsulent hos Wilhelmsen & Wilhelmsen. Det er slike familier Norge vil ha.