Superstoffet kan være århundrets viktigste oppdagelse

Holder det hva det lover så forandrer det verden.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Oppdagelsen av stoffet resulterte i en Nobelpris, det hagler med patentsøknader knyttet til det, og det har potensiale til å revolusjonere verden. 

Ultratynt karbon  Grafén er et ultratynt karbonmateriale der karbonatomene er koblet sammen i sekskantformasjoner, skriver Teknisk Ukeblad. Og med ultratynt menes virkelig veldig tynt. Grafén er faktisk bare et karbonatom i tykkelse. Hadde du lagt 4,5 millioner lag med grafén hadde laget blitt en milimeter tykt. 

Det blir omtalt som en industriell revolusjon, og EU har satt av tilsvarende 7,5 milliarder kroner over en tiårs-periode til å forske på stoffet. 

Det er en solid slump med penger, men dersom grafén holder det det lover, så kan det være vel anvendte penger. Grafén omtales som det viktigste satsningsområdet i EU innen forskning. 

Det er 100 ganger sterkere enn stål, leder elektrisitet like godt som kobber, leder varme 20 ganger bedre en silisium, og er fleksibelt som gummi. 

126 akademiske og industrielle forskningsgrupper i 17 europeiske land er allerede involvert i forskningsprogrammet. Norge står ikke oppført på listen over deltagerland, ifølge Teknisk Ukeblad.

- Jeg er beæret og stolt over at grafén er valgt til det første flaggskipet i europeisk forskning, og kan forsikre at alle våre akademiske og industrielle partnere rundt om i Europa er dedikerte i prosjektet, sier professor i fysikk ved Chalmers, og initiativtager til «Graphen flagship», Jari Kinaret.

Kinaret har fått ansvaret for å lede arbeidet med å føre grafén og tilsvarende supertynne forskningsmaterialer ut fra laboratoriene og ut til folket.

- Det kan bli like viktig i det 21-århundre som plast var i det forrige, sier Kinaret i et intervju med Neelie Kroes, visepresident i Europakommisjonen. 

Anvendelig Kommersiell bruk av grafén kan resultere i bøyelige smarttelefoner, lette og dermed energieffektive fly, nye batterityper og elektronisk papir. Og det er bare på mellomlang sikt. 

På litt lengre sikt snakkes det om at det skal kunne brukes til for eksempel kunstige netthinner og nye typer datamaskiner. 

Fremstilling av ren grafén ble gjort først i 2004 ved universitetet i Manchester. Fysikerne Andre Geim og Konstantin Novoselov fikk nobelprisen i fysikk for arbeidet i 2010.

Kampen om patentene  Ved utgangen av 2012 var det registrert intet mindre enn 7351 patentsøknader knyttet til grafén, ifølge BBC. Patentene fordelt på land var som følger.

• Kina: 2204 
• USA: 1754
• Sør Korea: 1160
• Storbritannia: 54

Av selskaper er det Samsung som leder an med 407 søknader, og IBM seiler inn på andreplass med 134. Kampen om superstoffet er med andre ord godt i gang. Og Norge har faktisk ett patent tilknyttet grafén. 

NTNU på saken «En forskningsgruppe ved NTNU har som de første i verden utviklet og patentert en metode for å produsere III-V halvledere på grafén. Silisium kan med dette bli overflødig i en god del elektronikk».

Det fremkommer av en pressemelding fra Norges tekniske-naturvitenskapelige universitet (NTNU). 

Halvledere er, ifølge Store Norske Leksikon, en gruppe stoffer som leder elektrisk strøm dårligere enn metalliske ledere, for eksempel kobber, men bedre enn isolatorer, som for eksempel glass. Bruk av halvledere danner grunnlaget for hele den moderne mikroelektronikken.

Forskningsgruppen på NTNU som står bak gjennombruddet er ledet av professorene Helge Weman og Bjørn-Ove Fimland.

- Vi står foran en revolusjon i produksjonen av solceller og LED-komponenter nå, sier Weman.

- Grafén er både billig, gjennomsiktig og bøyelig. Det leder strøm og varme veldig effektivt. Når vi nå kan lage halvledere på grafén i stedet for på silisium eller andre halvleder substrater kan vi få både billigere og mer effektive halvlederkomponenter. Med et bøyelig underlag som også kan være gjennomsiktig åpner det seg muligheter her som vi sikkert ikke har fantasi til å forstå rekkevidden av enda.

Basert på denne oppfinnelsen har oppfinnerne nylig etablert selskapet CrayoNano AS i samarbeid med NTNU Technology Transfer AS og CoFounder AS. CrayoNano AS sitter på de kommersielle rettighetene til teknologien og vil nå jobbe for å videreutvikle og kommersialisere det nye materialsystemet i samarbeid med internasjonale industripartnere.

Til Dagbladet forteller Helge Weman at de vil søke om midler fra «Graphen flagship» både via universitetet og det nystartede selskapet CrayNano AS. 

ANDRE GEIM: Geim fikk nobelprisen i fysikk i 2010 sammen med Konstantin Novoselov for arbeidet med å fremstille grafén. FOTO: SCANPIX
ANDRE GEIM: Geim fikk nobelprisen i fysikk i 2010 sammen med Konstantin Novoselov for arbeidet med å fremstille grafén. FOTO: SCANPIX Vis mer