- Superstorm på sola kan få katastrofale konsekvenser

Store områder på jorda kan bli mørklagt. Elektronikk, GPS og mobilnett kan bryte sammen, advarer NASA.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

||| (Dagbladet): En superkraftig solstorm, av en størrelse forskere tror inntreffer én gang i hundreåret, kan få deler av strømnettet i verden til å bryte sammen i løpet av de neste åra, advarer NASA.

Også GPS-systemet, satellitter, luftfart, mobil- kommunikasjon - kort sagt alt elektronisk vi er blitt avhengige av i den moderne verden - kan rammes i perioder, når sola ventes å gå inn i et nytt aktivitetsmaksimum i 2013.

- Sola våkner nå fra en dyp slumring, og vi forventer å se et mye høyere aktivitetsnivå de neste åra. Samtidig har vårt teknologiske samfunn utviklet en svært høy sensitivitet overfor solstormer, sier leder for NASAs solfysikkdivisjon, Richard Fisher.

Superstormer Hvert 11. år går sola inn i såkalt solmaksimum, hvor antallet solflekker og voldsomme eksplosjoner, kalt flares, øker. De frigjør energi tilsvarende flere milliarder tonn TNT i løpet av sekunder.

Eksplosjonene sender ut intens stråling og enorme mengder høyenergipartikler, som kan ødelegge elektronikk og få satellitter til å miste høyde.

Den kraftigste solstormen noensinne registrert fant sted i 1859, og førte til så kraftig nordlys at folk trodde byer sto i brann.

På den tida ble bare kompasser og telegrafer forstyrret; hadde superstormen funnet sted i dag, kunne det fått destruktive konsekvenser. Forskere tar trusselen om en reprise svært alvorlig. Selv om neste solmaksimum, som trolig kommer i 2013, ventes å bli roligere enn sist, utelukker det ikke voldsomme stormer.

- Det er ikke usannsynlig at det skjer igjen. Konsekvensene kan bli at store deler av strømnettet bryter sammen, noe som er alvorlig. Det kan ta ett års tid før alt er oppe og går igjen, sier solfysiker Pål Brekke ved Norsk romsenter til Dagbladet.

- Så hvordan skal samfunnet fungere med redusert strøm? For eksempel kan ikke sykehus og kloakkrenseanlegg drives på diesel veldig lenge, sier Brekke videre.

Dr. Fisher i NASA tror måneder uten strøm over store deler av verden er usannsynlig, men at timer og dager er et troverdig scenario. Dette gjelder også Nord-Europa som har et skjørt strømnett, sier han til The Daily Telegraph.

- Det vil skape store problemer for verden, sier han.

Zombiesatellitter Forskere, politikere og lovmakere møttes i forrige uke på en konferanse i Washington DC for å diskutere og forberede trusselen, i takt med at samfunnet blir mer og mer avhengig av høyteknologi.

Det er umulig å si om vi kommer til å oppleve en superstorm a la 1859 til neste år eller om flere hundre år. Uansett inntreffer det jevnlig solstormer som er kraftige nok til å gi omfattende skader og konsekvenser.

- Vi kommer helt sikkert til å treffes av kraftige solstormer. De har alltid vært der, men vi har aldri vært så avhengig av elektronikk og så sårbare som nå, sier Brekke.

Senest i april gikk en solskadd «zombiesatellitt» amok og truet med å ødelegge tv-signaler. En solstorm i 1989 slo ut strømmen i Quebec i Canada, og førte til nordlys så langt sør som Florida.

I 1998 mistet 80 prosent av alle personsøkere i USA nettet da satellitten Galaxy IV ble truffet, og én solstorm 28. oktober 2003 berørte over 20 satellitter, ga strømbrudd i Sverige, forstyrret luftfartskommunikasjon og førte til at det ble sendt ut advarsel om økt strålefare for flypassasjerer, opplyser Brekke.

UTEN STRØM: Kraftige solstormer kan slå ut strømnettet og få alvorlig konsekvenser for samfunnet. Dette er Manhattan i New York under et strømbrudd 14. august 2003. Foto: REUTERS/Ray Stubblebine/SCANPIX
UTEN STRØM: Kraftige solstormer kan slå ut strømnettet og få alvorlig konsekvenser for samfunnet. Dette er Manhattan i New York under et strømbrudd 14. august 2003. Foto: REUTERS/Ray Stubblebine/SCANPIX Vis mer

- Trodde du askeskyen var ille? Den magnetiske stormen kan vise seg å være mye, mye mer forstyrrende for flytrafikken, påpeker Wired News.

- Ny æra Mens helsen til oss på jordoverflaten er skjermet av atmosfæren og magnetosfæren - jordas usynlige skjold mot partikler - lever tusenvis av satellitter farlig.

- Særlig satellitter i lav bane er utsatt, og det blir derfor sagt at de ofte ikke overlever et solmaksimum. Dessuten lages satellitter av stadig mindre komponenter, og derfor gjør bare én partikkel som treffer mer skade enn for ti år siden, sier solfysikeren.

Solstormer truer ikke bare elektronikken om bord, men fører også til at satellitter faller opptil fem kilometer i bane. Her møter de flere atmosfærepartikler, noe som gir økt friksjon og ytterligere høydefall.

- Jeg tror vi står på terskelen til en ny æra, hvor romvær kan ha like stor innflytelse på dagliglivet som det vanlige været på jorda. Vi tar dette svært seriøst, sier Dr. Fisher i NASA.

Naturkatastrofe Forskerne sier at å forberedelsene til en solstorm er akkurat som ved andre naturkatastrofer: Vi vet det kommer, men ikke hvor hardt det vil ramme. Også økonomien vil få et hardt slag.

En kraftig solstorm kan koste 20 ganger mer enn orkanen Katrina, ifølge en rapport publisert i 2008. Katrina, USAs dyreste naturkatastrofe, førte til skader for rundt 100 milliarder dollar.

En del av skadene kan unngås med god varsling av det såkalte romværet, slik at sårbare tjenester kan ta forholdsregler. Instrumenter om bord satellitter kan skrus av, og kraftselskaper kan redusere belastningen på nettet og «minske sjansene for brudd».

Blant annet får norske oljeinstallasjoner, som er avhengig av pinlig nøyaktige målinger når de borer, beskjed fra Universitetet i Tromsø dersom det er fare for kraftige solstormer. Også Statens kartverk har et varslingssystem for kundene, sier Brekke.

Vanskelig varsling Men problemet er at romværvarslingen er notorisk vanskelig og usikker. Den baserer seg på en sannsynlighet for at et uvær bryter ut, men i mange tilfeller vet vi ikke med sikkerhet før strålingen og protonskurene treffer oss. Da er det for seint.

«ZOMBIESATELLITT:»  Satellitten Galaxy 15 ble hjerneskadd etter en solstorm i april i år. Den er nå blitt en såkalt «zombiesatellitt» og truer med å forstyrre signaler mellom jorda og andre satellitter i nabolaget.
«ZOMBIESATELLITT:» Satellitten Galaxy 15 ble hjerneskadd etter en solstorm i april i år. Den er nå blitt en såkalt «zombiesatellitt» og truer med å forstyrre signaler mellom jorda og andre satellitter i nabolaget. Vis mer

- Vi forstår ikke mange av prosessene i sola som fører til dette, sier Brekke.

En rekke satellitter er sendt opp for å overvåke og bedre forståelsen av sola. Det siste tilskuddet, Solar Dynamics Observatory (SDO), åpnet øynene og sendte tilbake de første bildene i april.

- SDO vil forandre vår forståelse omkring sola og prosessene som berører dagliglivet vårt. Oppdraget vil få en enorm betydning for forskningen, på lik linje med den Hubble har hatt for moderne astrofysikk, sa NASAs Richard Fisher.

KAN KOLLAPSE: GPS-systemet kan skades og bli unøyaktige som følge av solstormer. Mens det trolig ikke er kritisk for den jevne turgåer, blir det blant annet skummelt for lufttrafikk.  

Foto: Hallgeir Opedal/Dagbladet
KAN KOLLAPSE: GPS-systemet kan skades og bli unøyaktige som følge av solstormer. Mens det trolig ikke er kritisk for den jevne turgåer, blir det blant annet skummelt for lufttrafikk. Foto: Hallgeir Opedal/Dagbladet Vis mer