- Det er hyggelig med gode tall, men det viktigste nå er å ta Norge ut av krisen ved å skape flere jobber og inkludere flere i arbeidslivet, sier statsministeren til Dagbladet.
Og nettopp regjeringens håndtering av coronakrisa oppgis som hovedforklaring på de sterke tallene for Høyre og Erna Solberg i meningsmålingen fra Ipsos.
Bare én enkelt gang siden 2013 har hun levert bedre i de kvartalsvise statsministermålingene enn hun gjør i mai.
Svakere for Støre
36 prosent svarer uoppfordret Erna Solberg på spørsmålet om hvem som er best egnet som statsminister i Norge - uavhengig av eget partivalg. Det er kraftig opp fra 21 prosent i februar.
Støres knallharde oppgjør med Erna
- Målingen viser at uavhengig av partivalg mener over 1 av 3 nordmenn at statsminister Erna Solberg er best egnet som statsminister, sier Mads Motrøen i Ipsos til Dagbladet.
Bare i februar 2018, etter regjeringutvidelsen med Venstre, har Erna Solberg levert sterkere tall som norsk regjeringssjef. Den gang svarte 40 prosent at hun var best egnet som statsminister.
For Solbergs fremste utfordrer Jonas Gahr Støre er tallene et dystrere skue. Bare 10 prosent av de spurte mener han er den best egnede statsministeren, ned fra 13 prosent i februar.
Støre har nå ikke ligget foran Solberg på disse statsministermålingene siden mai 2017.
Uavhengig av partipreferanse mener seks av ti at Erna Solberg i øyeblikket gjør en god jobb som statsminister. Det er på samme sterke nivå som i forrige måned.
Gode tall
Erna Solbergs parti Høyre gjør det også godt, og langt bedre enn ved inngangen på året. I januar og februar lå Høyre under 20 prosent - nå er oppslutningen på 25,4 prosent.
Men Motrøen i Ipsos spør seg om trenden vil vare og mener det er stor usikkerhet forbundet med de nye velgerne som partiet har trukket til seg.
Derfor gikk hun av
- Vi ser at Høyre tar mange velgere fra hjemmesittere og tidligere «vet ikke»-respondenter. Dette er en usikker og upålitelig gruppe, sier han.
Trass i gode tall er Solbergs regjeringskonstellasjon i alvorlig trøbbel et drøyt år før stortingsvalget. Årsaken er at partnerne Venstre og KrF ligger under sperregrensa på 4 prosent.
Oppslutningen om Venstre går noe fram fra 3,1 prosent i april til 3,6 prosent i mai, mens KrF går kraftig tilbake fra 4,1 til 2,6 prosent. Spørsmålet er om det store nederlaget om bioteknologi i Stortinget på tirsdag har bidratt til tilbakegangen.
- Vi ser en svak nedgang i KrFs oppslutning før og etter tirsdagens avstemming i Stortinget. Dette er små tall, så jeg vil ikke si at dette er en klar konklusjon av bioteknologiloven. Men KrFs oppslutning har vært lav lenge, og det er ingenting som tilsier at dette vil forbedre situasjonen, sier Motrøen i Ipsos.
- Hjertesak
Nestleder Olaug Bollestad sier KrF har langt høyere ambisjoner enn en oppslutning på 2,6 prosent i stortingsvalget neste år. Hun avviser at fallet har sammenheng med partiets håndtering av bioteknologisaken.
Latterliggjøres etter dette
- Vi blir beskyldt for å drive med et uredelig politisk spill, men vi har stått opp for det vi tror på. Dette er en sak som går rett i hjertet til KrF og som alle i partiet står sammen om, sier Bollestad til Dagbladet.
Arbeiderpartiet er med en oppslutning på 25,5 prosent igjen landets største parti, men avstanden til Høyre kunne ikke ha vært mindre. For alle praktiske formål er de to partiene i øyeblikket dermed jevnstore.
Frp virker å ha stabilisert seg etter exiten fra regjeringen og fallet som fulgte. Med en knapp framgang på 0,3 prosent har partiet på nytt tosifret oppslutning med 10 prosent.
Rødt faller under sperregrensen med en oppslutning på 3,8 prosent, mens framgangen er størst for Miljøpartiet De Grønne. MDG styrker seg hele 2 prosentpoeng til 6,2 prosent.
- Dette er en veldig god måling for oss, etter at vi har ligget over sperregrensen på gjennomsnittet av målingene i over ett år, sier nyvalgt MDG-leder Une Aina Bastholm.
Senterpartiet faller
Et annet interessant forhold er at oppslutningen om Senterpartiet fortsetter å falle.
- Dolket i ryggen
Partiet gikk fram måned til måned fra desember 2018 til desember i fjor, men opplever nå tilbakegang for tredje måned på rad. En oppslutning på 13 prosent er 1,2 prosentpoeng svakere enn i april og 4 prosentpoeng under nivået fra mars.
- Sp økte lenge på målingene og stabiliserte seg på et høyt nivå. Etter at coronatiltakene ble satt inn, så har de sunket litt igjen, mens Høyre har gått opp. Vi kan ikke si med sikkerhet hvor mange av disse velgerne som har gått til Høyre, men det er en mulig forklaring på Sps svake nedgang de siste to månedene, sier Motrøen.
Han har litt trøst å komme med til Senterpartiets tilhengere. Hele 68 prosent mener han gjør en god jobb.
- Befolkningens vurdering av Trygve Slagsvold Vedum er høyere enn noen gang. Dette kan tale til Sps fordel, og indikere at fallet er midlertidig, sier Motrøen i Ipsos.
Lyst til å diskutere?
