Supperadio

Dette er «Kulturbeitet» på P2. Norges kjedeligste radioprogram.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

DEN SPRAKENDE STØYEN

fra en radio som slår seg på, er som kjent den beste måten å våkne på. Men hører du på P2s radioprogram «Kulturbeitet», er det store muligheter for at du raskt faller i søvn igjen. NRK radios kulturelle flaggskip er dessverre bare et symptom på hvor dårlig det står til med statskanalens overordnede kulturdekning.

Det skal sannsynligsvis svært mye til for å koke sammen noe mer tannløst enn det som serveres mellom kvart over åtte og halv ti hver morgen, bare avbrutt av korte nyhetssendinger. «Kulturbeitet» lever hver eneste dag opp til navnet sitt: uutholdelig drøvtygging av kultur. De konsensuspregede innslagene tværes ut, og hver kunstner får sole seg lengst mulig i glansen av det produktet hun eller han lanserer. De mest brennbare og aktuelle kulturkonflikter blir raskt kvestet til en koseprat mellom forbundsfeller. Her gjelder det å holde på den trivelige morgenstemningen. Og legger vi til at «Kulturbeitet» så å si er blottet for kritiske spørsmål, lurer du sikkert på hvorfor vi likevel hører på det. Svaret er: i mangel av noe bedre. Vi trenger en dose kultur om morgenen, gjerne noe som sparker dagen i gang.

NÅ ER DET

mange som aldri tuner inn på P2, men de får ikke noe videre hjelp av å forholde seg til de kulturinnslagene som sendes mot slutten av Dagsrevyen. En undersøkelse publisert i fagbladet Journalisten viser at sju av ti kulturinnslag i fjor var lanseringssaker. Det vil si saker om kunstutstillinger som bør sees, bøker som skal kjøpes og konserter du ikke fikk med deg. Dette er NRK-ledelsen selv smertelig klar over. Som Annette Groth uttalte til Journalisten: Kulturnyheter kommer mot slutten av sendingen, fordi de ofte ikke er de hardtslående sakene som vi ønsker oss. Det kommer vi fortsatt til å jobbe med.

PÅ BAKGRUNN AV

dette var det lov å håpe at den nye kultursatsingen «Kulturnytt» på NRK 1 ville være noe friskere. Hver tirsdag og torsdag etter Kveldsnytt sendes det nå fem minutter nyheter. Og det finnes noen gode anslag: Da «Brennpunkt»-redaksjonen avslørte skandalen rundt de stjålne manuskriptene til Martin Schøyen, fulgte «Kulturnytt» opp med kritisk søkelys mot Nasjonalbiblioteket som likevel har valgt å legge ut skriftene digitalt. Men likevel viser en foreløpig gjennomgang av «Kulturnytt» samme tendens som for Dagsrevyen: Rundt 70 prosent av innslagene i hver sending er reklame for et kulturprodukt.

ALL DENNE VELMENENDE

journalistikken gjør selvsagt bare kulturfeltet en bjørnetjeneste. Når det er forlag, kunstinstitusjoner, produksjonsselskaper og alle de som for øvrig har noe å selge som får sette premisser for hvordan vi skal være opptatt av noe, kan det godt hende at vi sløves ganske raskt ned. Kulturjournalistene og sjefene deres må ville noe de også. Det er ikke sånn at alt er harmoni i lille Norge. Det finnes farlig kultur for den som vil se.

Tusen takk for oss, sier vi da, og så gleder vi oss til i morgen, for da er det «Kulturbeitet» akkurat som det pleier. Ha en god dag inntil da. Zzz.