Sure miner

NEW YORK (Dagbladet): I den amerikanske Kongressen har mange representanter kort lunte når rike, europeiske allierte som lever høyt på en amerikansk sikkerhetsgaranti, vil legge begrensninger på hva amerikanske gutter og jenter skal få bruke til å forsvare seg med.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Den amerikanske generalstaben har i en rapport anslått at amerikanske tapstall i en eventuell europeisk krig vil øke med 35 prosent dersom amerikanske styrker ikke kan bruke ulike typer landminer, deriblant slike som er forbudt i henhold til mineavtalen og som nå også ligger i de amerikanske forhåndslagrene i Norge. Senator Jesse Helms henviser til denne rapporten i sitt etter hvert så berømte brev til forsvarsminister William Cohen.

  • I den lett euforiske stemningen rundt undertegnelsen av minetraktaten i Ottawa, og rundt den etterfølgende utdelingen av Nobels fredspris til minemotstanderne i Oslo, har det muligens ikke trengt helt inn i den norske offentligheten hvor tøft det kan bli å oppfylle traktatteksten og få USA til å fjerne sine miner fra norsk jord uten at det får andre og uønskete konsekvenser.
  • Under Golfkrigen satte daværende forsvarssjef Colin Powell ord på USAs militære tenkning slik den hadde utviklet seg etter den kalde krigen: Der amerikanske styrker blir satt inn i en konflikt, skal de råde over overveldende ildkraft for å sikre seieren og at færrest mulig amerikanske soldater blir drept eller såret. USAs nye forsvarssjef, hærgeneral Henry Hugh Shelton som ledet spesialstyrkene Green Berets da han ble utnevnt, er helt enig i dette. Han sier at han ikke er noen tilhenger av strid mellom jevnbyrdige motstandere, bare av å vinne.
  • General Shelton er den første amerikanske forsvarssjefen uten erfaring fra tjenestegjøring i NATO. Men han har slåss i Vietnam og i Golfkrigen, og han ledet styrkene som sto klare til å invadere Haiti. Før han forlot Green Berets, gjorde han et foreløpig siste fallskjermhopp, og han fnøs høylytt da han nylig måtte kjøpe og trekke i sin første smoking til middagen etter sitt første NATO-møte, og sa: «Jeg trodde det var soldat jeg var.» Shelton er absolutt ingen NATO-frik med stor forståelse for europeisk forsvarspolitikk som, sett med amerikanske øyne, virker både finurlig og noen ganger farlig restriktiv.
  • President Bill Clinton tok en tung beslutning da han bestemte at USA ikke kom til å undertegne den internasjonale avtalen som forbyr antipersonell-landminer. Han visste at beslutningen ville føre til vanskeligheter og kritikk internasjonalt siden 14 av 16 NATO-land kom til å slutte seg til forbudet, men han valgte å følge anbefalingene fra USAs militære. En president vingler ikke i spørsmål som dette, og det vil ta lang tid før det er håp om at Clinton endrer syn og gir USA en ny minepolitikk.
  • Utenriksminister Knut Vollebæk har slått fast at de amerikanske minene må bort straks Norge har ratifisert mineavtalen. Vollebæk jublet også åpenlyst i Ottawa over at Tyskland angivelig skulle ha inntatt det samme standpunkt for sitt eget vedkommende. I ettertid er det mye som tyder på at det tyske synet er atskillig mindre entydig og klart. Både der og i Japan er finjuristene i gang med paragrafisk filigransarbeid for å unngå ubehageligheter omkring amerikanske miner på lager etter mineavtalen.
  • Det er blitt hevet noen øyenbryn over at norske reportere i Ottawa fikk høre at den amerikanske ambassadøren i Oslo hadde vært i UD og angivelig «beklaget» uttalelsene til forsvarsminister William Cohen i Brussel. Denne feilinformasjonen ble brukt som et bevis på at det nok vil bli lettere å finne en fornuftig forhandlingsløsning for minelagrene med amerikanerne enn det statsråd Cohen og senator Helms ga inntrykk av.
  • Etter denne lekkasjen har de som har hatt noe med saken å gjøre i Det norske utenriksdepartementet, lukket munnen med sju segl. Nå gjelder det å holde kjeft slik at vanskelige forhandlinger ikke blir enda vanskeligere på grunn av sure miner når den amerikanske minedelegasjonen kommer til Oslo i januar.

I uttalelser som er falt både i Ottawa og Oslo, ligger det mye sprengstoff til en eventuell debatt i den amerikanske Kongressen. I en situasjon der forsvarsbudsjettene minker samtidig som NATO utvides med nye medlemmer og sikkerhetsforpliktelser, er dette politiske landskapet nå bokstavelig talt minelagt.