Sure sneip er

Lukten av sur sneip på gatehjørnene i New York skal ikke undervurderes.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Den siste uka har Frp\'s Siv Jensen og Høyres Erna Solberg brukt utenrikskomiteens USA-tur til å snakke seg inn på hverandre. Til Dagbladet sier Erna Solberg at de må \'tåle trynet\' på hverandre, hvis de to partiene skal få til et politisk samarbeid. Borgerlige velgere kan derfor være glad for Jensens og Solbergs behov for dype magadrag. Men trenger Jens Stoltenberg å frykte for valget 2009 av den grunn?

Det vil tida vise. Men det er åpenbart begynnelsen på et mulig borgerlig flertallsalternativ. Av gammel vane fortsetter Høyre å stille opp diverse vask- og hygienekrav til Frp, før det kan bli aktuelt med noe samarbeid. Personkjemien er likevel avgjørende i politikken. I valgkampen lignet Jens, Kristin og Aslaug på nyforelskede leirskoleelever. Og Lars Sponheim, han går fortsatt rundt og sier at han savner Bondevik.Personlige relasjoner blir spesielt tydelige når de totalt mangler. Prøv å bytte ut bildet av Siv Jensen og Erna Solberg med Carl I. Hagen og Jan Petersen. Det er ikke mulig. En ting var at de aldri møttes på røykerommet på Stortinget, slik deres kvinnelige etterfølgere til stadighet gjør. Men en skal ikke så fryktelig mange år tilbake i norsk politikk før høyrefolk gikk store omveier rundt Carl I. Hagen. Tanken om å bli avbildet sammen han, var uutholdelig. Carl I. Hagen har han helt til det siste følt seg mobbet av Høyre. Nærhet i politikk ble overskygget av personlig forakt. Frp-formannen har brukte alle anledninger til å hevne seg på Høyre, og det bygger jo ikke vennskap. Etter valget i 1997 forviste Hagen en knust Petersen ut av høyrelederens deilige kontor i keiserfløyen i Stortinget. Hagen var større og fikk velge først. Så fortsatte Eli Hagen å koste hele høyres kontorpersonale nedover i etasjene.Småsvette høyrefolk gjorde dårlige forsøk på å le det hele bort som ubetydelige bagateller.

På kommunenivå har de to partiene samarbeidet tett i mange år. Men på riksplan har høyres politikere alltid rettet på slipsknuten og uttalt; nasjonalt plan - nei, det er noe helt annet. Etter høstens valgnederlag er tonen blitt en annen. Det var et sterkt symbol da Michael Tetzschner nylig kom tilbake som leder i Oslo Høyre, nå med nytt syn på Frp-samarbeid. I 1995 var bare tanken på å sitte ved samme bord med Oslo Frp så ekkel at han trakk seg som byrådslederkandidat. Carl I. Hagen gned seg i hendene, men noen år seinere fikk også Hagen nok av gjengen i Oslo Frp og kastet dem ut av partiet. Den som lærte mest av hele prosessen i Oslo etter valget i 1995, var en fersk gruppesekretær i Oslo Frp. Hun het Siv Jensen.

Men uansett hvor mange paller filtersigaretter ledelsen i Høyre og Frp røyker opp i fellesskap fram til Stortingsvalget 2009, gjenstår det største problemet for Frp og Høyre. I det miste trenger de KrF for å lage et flertallsalternativ. Og er det en ting KrF-leder Dagfinn Høybråten ikke liker, så er det røykfylte lokaler.