Suspekte penger

For andre yrkesgrupper er det akseptabelt å ville tjene best mulig, for forfattere er det et politisk spørsmål.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

-  RESTEN AV PENGENE gjør jeg hva faen jeg vil med, sier Jan Guillou, etter at han har fortalt at han er sosialist og betaler 75 prosent skatt. Replikken faller i Klassekampen etter at journalist Jon Hustad har regnet ut at det har tikket ti millioner kroner inn på kontoen hans i løpet av fire måneder.

Det er slike regnestykker man gjør med forfattere. Ingen andre yrkesgrupper må tåle slike beregninger. Aksjespekulanters inntekt omtales som avkastning eller gevinst, mens for eksempel Anne Holt «håver inn» og Unni Lindell «kan rolig cashe inn».

Det er som om det å tjene penger på litteratur er litt suspekt. Som om det ikke er ordentlig arbeid, men en slags lottogevinst.

ÅSNE SEIERSTAD har fått føle dette. Hun har da også gitt store penger til en pikeskole i Afghanistan. Forlanges noe liknende av Øystein Spetalen, at han skal gi en liten bit av Bygdøy-tomta til Sjøfartsmuseet?

I Klassekampen spør journalist Hustad om ikke litt av Guillous inntekter bør gå tilbake til forlagsdrift og unge forfattere. Finnes det noen annen yrkesutøvere som får slike spørsmål?

Svaret er selvsagt at litteratur er mer enn business, det er kultur og politikk. Fordi noen få bokklubb-yndlinger tjener millioner, mens 90 prosent ikke tjener noe, er inntekt et kilent spørsmål. Denne helga baler Forfatterforeningen med dette. Bestselgere vil ikke lenger betale store beløp til solidaritetsfondet. Temaet er ekstra vanskelig fordi det berører forfatternes omvendte prestisjestige, hvor det følger ære med å ikke selge, mens storselgere sees på med skrått smil.

SOLIDRARITETSTANKEN har preget Forfatterforeningen. De som tjener godt, har gitt til dem som ikke tjener. Tanken er god, men Jan Guillou har unektelig et poeng når han spør om hvorfor bare forfatterne skal gi til hverandre, hvorfor skal ikke forlagene og bokhandlerne bidra i den samme boksolidaritetens navn. Et annet perspektiv fra den svenske forfatteren er det etablerte norske synet på bokomsetningen som ei kake, hvor det finnes en viss gitt pengesum brukt til bøker. Dersom Anne Holt forsyner seg med en stor bit av kaka, blir det mindre igjen til de andre forfattere. Guillou og hans Piratforlag hevder at bøker selger bøker, og at Anne Holt gjør kaka større.

ET STRATEGINOTAT har vært sentralt på denne helgas forfatterårsmøte. I notatet står det at «DnF også skal være de bestselgendes fagforening». Kanskje ikke for tidlig i foreningens 112-årige historie. For øvrig var Forfatterforeningen langt mer på hogget ved dannelsen i 1893. En av stifterne, Jonas Lie, fikk ved en enestående anledning presset prisen på hvert skrevet ark opp i 150 kroner, noe som betydde at Gyldendal knapt hadde noen fortjeneste på boka.