SUKKE-PRIS: Hva er det som får folk til å sukke i hverdagslivet? For å ha stilt dette spørsmålet er professor Karl Halvor Teigen nå belønnet med en Ig Nobel. Foto: REUTERS/Adam Hunger/SCANPIX
SUKKE-PRIS: Hva er det som får folk til å sukke i hverdagslivet? For å ha stilt dette spørsmålet er professor Karl Halvor Teigen nå belønnet med en Ig Nobel. Foto: REUTERS/Adam Hunger/SCANPIXVis mer

Suuuuuuukk!

Hvorfor gjør du det? Professor Karl Halvor Teigen ble belønnet med en Ig Nobel.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Hva er det som får folk til å sukke i hverdagslivet? For å ha stilt dette spørsmålet er professor Karl Halvor Teigen nå belønnet med en Ig Nobel.

Det er forskningsartikkelen «Er et sukk bare et sukk?» som har sikret psykologiprofessoren ved Universitetet i Oslo den gjeve prisen.

Ig Nobel utdeles hvert år ved Harvard University og er ment som et spøkefullt motsvar til de ekte nobelprisene. Det er det aller pussigste, heller enn det aller mest banebrytende, som belønnes i Ig Nobel-utdelingen, og prisvinnerne kjennetegnes ifølge Ig Nobel av at de «først får folk til å le, deretter til å tenke».

Blant årets prisvinnere er også forskere som har undersøkt slike fenomener som prokrastinering, urinering og spådommer om verdens undergang.

Sukkets mange roller Karl Halvor Teigens nå prisbelønte forskningsartikkel sto på trykk i Scandinavian Journal of Psychology i 2008 og omhandlet sukkets rolle som følelsessignal og som respons på vanskelige oppgaver.

I artikkelen viser Teigen blant annet til en spørreundersøkelse hvor de spurte forteller at de assosierer sukking med negative og lavintensive følelsestilstander, ifølge Journal of Improbable Research, som står bak Ig Nobel.

En annen studie, forklarer Teigen, viser at mens andre sukk gjerne fortolkes som tegn på sorg, forstås egne sukk oftere som uttrykk for at man gir opp.

I en tredje undersøkelse, tilføyer han, viste det seg at forsøkspersonene sukket da de ble gitt en uløselig oppgave og etter gjentatte forsøk ikke klarte å løse den.

Om psykologiprofessoren selv sukket da han fikk vite at han var tildelt en Ig Nobel, vites ikke.

Utsettelsens kunst Årets medisinpris gikk til professor Peter Snyder ved Brown University og hans medarbeidere, som har undersøkt hvorfor trang til å urinere får folk til å ta dårligere beslutninger. Snyder og kollegene gjennomførte blant annet et eksperiment hvor frivillige gjennomførte dataprøver mens de drakk store mengder vann.

Det viste seg at konsentrasjon og arbeidsminnet ble mer og mer svekket jo mer trengte forsøkspersonene ble.

- Må du, så må du, forklarer Snyder.

En annen pris gikk til John Perry ved Stanford University for hans «teori om strukturert prokrastinering». Prokrastinering er latin for utsettelse.

Mennesker som har en tendens til å skyve viktige oppgaver foran seg, fastslår Perry, kan motiveres til å utføre viktige oppgaver hvis dette gir dem en unnskyldning til å utsette noe enda viktigere.

Dommedagsprofetier Stadige utsettelser er også stikkordet for dommedagsprofetene som i år belønnes for sine forutsigelser om når det hele vil ta slutt. De får ifølge Journal of Improbable Research sin Ig Nobel «for å ha lært verden at man må være forsiktig med tall».

Blant prisvinnerne i denne kategorien er Dorothy Martin, som forutså dommedag i 1954, Pat Robertson, som mente dommedag ville komme i 1982, Elizabeth Clare Prophet, som foreslo 1990, Lee Jang Rim, som satset på 1992, Shoko Asahara, som mente riktig år var 1997, Credonia Mewrinde, som hadde 1999 som sitt år, og Harold Camping, som mente den riktige datoen var den 6. september 1994, og så, da dette viste seg ikke å stemme, den 21. oktober 2011.

Det er, vel å merke, fortsatt mulig at Harold Camping får rett.

(NTB)