SV: - Oppdrettere i skatteparadis

Torgeir Knag Fylkesnes vil ha slutt på pengegaloppen i oppdrettsnæringen og stille tøffere miljøkrav for å få konsesjon.

FELLESSKAPET: Torgeir Knag Fylkesnes, SVs næringspolitiske talsperson, mener det er rett og rimelig at stat og kommuner får en langt større andel av inntektene fra oppdrettsnæringen fordi havet tilhører fellesskapet. Foto: Gunnar Ringheim / Dagbladet
FELLESSKAPET: Torgeir Knag Fylkesnes, SVs næringspolitiske talsperson, mener det er rett og rimelig at stat og kommuner får en langt større andel av inntektene fra oppdrettsnæringen fordi havet tilhører fellesskapet. Foto: Gunnar Ringheim / DagbladetVis mer

I et forslag til Stortinget går Torgeir Knag Fylkesnes, SVs næringspolitiske talsperson, inn for en total omlegging av systemet for tildeling av oppdrettskonsesjoner.

- Vi foreslår å senke prisen vesentlig på konsesjonene og i stedet stille krav om null lus, null rømming og null ressurser på avveie for å kunne få tillatelse til ny eller økt produksjon. Det innebærer også å stramme inn praksis ved kontroll av oppfyllelse av tillatelser, slik at tillatelser kan trekkes inn dersom miljøkravene brytes, sier Torgeir Knag Fylkesnes.

Han tar til orde for en næringspolitikk på folkets premisser.

- Vårt utgangspunkt er at havet tilhører fellesskapet. Oppdrettsbransjen opererer i dag i et skatteparadis. Det eneste de betaler for er retten til å drive på et areal. Og når de først har betalt, så er det til evig tid. Oppdrettsselskapene er selvsagt villige til å betale masse for den retten, for norsk hav er kaldt med god gjennomstrømming. De naturgitte forholdene er optimale. Derfor er det rett og rimelig at stat og kommuner får en langt større andel av inntektene fra oppdrettsnæringen, sier Torgeir Knag Fylkesnes.

Hvem leverer best

SV foreslår derfor å legge om konsesjonssystemet.

- I dag arter auksjonsrundene seg nærmest som en pengegalopp der bare store eksisterende selskaper eller andre kapitalsterke miljøer vinner. Vi ønsker at konkurransen endres til hvem som leverer best på miljø og samfunnsringvirkninger, som arbeidsplasser og avfallsutnyttelse. Det vil føre til at vi går fra pengegalopp og i stedet til miljø- og industrigalopp.

- Inntektene for bruk av vår felles allmenning skal i sin helhet hentes inn av en produksjonsavgift. Dette vil føre til at mindre av kapitalen brukes på å kjøpe konsesjoner, mer på industriutvikling, og at inntekter kommer fra faktisk omsetning – altså en grunnrentebeskatning, sier Torgeir Knag Fylkesnes.

Sjanseløse i dag

Han mener en av effektene av endringen er at blir lettere for unge gründere å etablere seg.

- Vi senker terskelen for folk i kystdistriktene som har utviklet moderne framtidsrettede miljøløsninger, men som i dag er sjanseløse i auksjonsrundene, sier SV-representanten.

Som viser til at Norge står for mer enn halvparten av den globale lakseoppdretten.

- Norge eksporterer fisk til utlandet tilsvarende 36 millioner måltider hver eneste dag. Det gir oss et stort ansvar for å produsere trygg mat. Oppdrettsnæringen bidrar i dag til verdiskaping over hele landet. Mange distrikts- og kystkommuner har fått verdifulle arbeidsplasser på grunn av næringen, og man ser at disse gir positive ringvirkninger for mange lokalsamfunn, sier Torgeir Knag Fylkesnes.

Frigjøre midler

Dagens havbruksfond blir fordelt mellom kommunene og fylkeskommunene ut i fra oppdrettsaktivitet og nye tillatelser.

- Vi mener at det skaper større forutsigbarhet når kommunenes inntekter fra oppdrettsnæringen kommer fra vanlig produksjon, ikke fra åpning av nye områder. Ved å stille strengere miljøkrav og senke prisen på tillatelser, vil næringen kunne frigjøre midler til å gjøre større investeringer i miljøteknologi og nye løsninger, sier Torgeir Knag Fylkesnes.

- Opprettsanleggene må kunne vise solid dokumentasjon på at teknologien oppfyller miljøkravene for å kunne få tillatelse. Samtidig vil det bli lavere terskel for at staten kan stanse produksjon som skader miljøet eller baserer seg på en uakseptabel dyrevelferd, sier SV-representanten.

Sp: - Nei til statlig ekstraskatt

Geir Pollestad (Sp), leder i næringskomitéen på Stortinget, mener at en større del av inntektene fra oppdrett skal komme kommunene langs kysten til gode.

- 80 prosent av betalingen for nye konsesjoner, som i dag, skal gå til kommunene. I tillegg vil vi ha en begrenset lokal produksjonsavgift. Vi sier nei til regjeringens arbeid med ny statlig ekstraskatt, sier han.

- Senterpartiet vil vurdere et system med tidsbegrensning av nye konsesjoner og mulighet for å leie konsesjoner av staten for de mindre selskapene. Dette vil begrense kapitalbehovet. Krav til lus, miljø og utslipp må reguleres gjennom det nylig vedtatte systemet for oppdrettsnæringen samt minimumskrav i regelverk. SV sitt forslag vil føre til mye byråkrati og belønning av de med den fineste søknaden, sier Geir Pollestad.

NÆRINGSKOMITEEN: Geir Pollestad (t.v.) og Terje Aasland er næringspolitiske talspersoner for henholdsvis Senterpartiet og Arbeiderpartiet, som medlemmer i næringskomitéen på Stortinget.
Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix
NÆRINGSKOMITEEN: Geir Pollestad (t.v.) og Terje Aasland er næringspolitiske talspersoner for henholdsvis Senterpartiet og Arbeiderpartiet, som medlemmer i næringskomitéen på Stortinget. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix Vis mer

Ap: - Forutsigbarhet

Terje Aasland, næringspolitisk talsperson i Arbeiderpartiet, understreker viktigheten av at havbruksnæringen utvikles videre på en bærekraftig måte.

- Skal man lykkes med dette, er det helt nødvendig at det settes strenge krav til lus, rømming og lokale utslipp. Vi synes derfor at det er riktig at miljøkravene videreutvikles og at det legges til rette for en enda sterkere teknologiutvikling, sier Terje Aasland.

Han poengterer at havbruksnæringen er i en positiv utvikling.

- Men det er viktig at dette forsterkes i tiden framover. Skal næringen satse på teknologiutvikling og betydelig redusert fotavtrykk på miljø, fordrer det langsiktighet og forutsigbarhet for næringen. Da må ikke kortsiktige skatteløsninger strupe utviklingen, sier Aasland.

Ekstreme kostnader

Han viser til at Arbeiderpartiet tok ansvar i Stortinget for å få utredet det samlede skattetrykket på næringen.

- I likhet med SV mener vi at vertskommunene skal ha en rimelig andel av fortjenesten. Vi imøteser derfor denne utredningen. Når det gjelder kostnadene for tillatelsene er disse blitt ekstreme, dette er midler som nå låses i rettigheter som i stedet burde vært brukt nettopp til teknologiutvikling og sikret en bredere deltakelse.

- Arbeiderpartiet har derfor foreslått en tidsbegrensning for oppdrettskonsesjonene da vi tror dette vil dempe prisene samtidig som man gjennom en slik tilnærming til tillatelsene understreker at det er fellesskapets eiendom som forvaltes, sier Terje Aasland.

Sjømatbedriftene: - Stem SV ned!

Robert Eriksson, administrerende direktør i Sjømatbedriftene, oppfordrer Stortinget til å stemme ned SVs forslag.

- Vi er alle enige om at havet tilhører fellesskapet. Når det gjelder oppdrett må vi huske at det er havbruksnæringen har betalt betydelige summer for å få bruke deler av sjøarealet.

- Ser vi på den forrige auksjonsrunden, betalte enkelte selskaper opp mot 230 millioner kroner for en konsesjon. Så det er langt fra småpenger de allerede har betalt inn til fellesskapet, sier Robert Eriksson.

Bekjempe lus

Han opplyser at Sjømatbedriftene, som organiserer mange av de familieeide havbruksselskapene langs kysten, er enige med SV i at det er viktig å få bekjempet sykdommer og rømming.

SJØMAT-SJEF: Robert Erikssson, tidligere arbeids- og sosialminister for Frp i Solberg-regjeringen, er administrerende direktør i Sjømatbedriftene. Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix
SJØMAT-SJEF: Robert Erikssson, tidligere arbeids- og sosialminister for Frp i Solberg-regjeringen, er administrerende direktør i Sjømatbedriftene. Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix Vis mer

- Derfor tar næringen miljøutfordringene på alvor, og bruker milliarder på innovasjon og tiltak for å bekjempe både lus, rømming og andre sykdommer. Selv om næringen har gjort mye, er man villig til å gjøre mer. Men medisinen er ikke til stadighet å finne på nye kreative særnorske skatter- og avgifter som man trer nedover hodet på næringen, sier Robert Eriksson.

Hegne om havbruksfondet

Den tidligere Frp-statsråden i arbeids- og sosialdepartementet oppfordrer myndighetene til å legge til rette for at konkurransekraften opprettholdes, slik at næringen kan fortsette investeringen i nye og bedre løsninger.

- Vi er enige i at kommuner og fylkeskommuner som legger til rette for god arealpolitikk får beholde mer av inntektene. Det er derfor viktig at man hegner om havbruksfondet som har sikret kommunene flere hundre millioner de kan bruke på velferd rundt om i kommune langs kysten.

- Vi tar mer enn gjerne en diskusjon med SV om hvordan dagens skatteinntekter kan fordeles slik at kommunene kan få beholde mer av inntektene. Men dette må skje gjennom fordeling av dagens skatteinntekter, ikke pålegge næringen nye skatter, mener Robert Eriksson.

Feil medisin

Han poengterer at havbruksnæringen bidrar betydelig til bosetting og inntekter langs kysten.

- Det er ingen næring som gir større ringvirkninger. En ny ansatt i havbrukssektoren gir 1,1 ny ansatt i andre næringer. Med nye særnorske skatter- og avgifter vil pilene fort peke den andre vei. Dessverre har SV og Torgeir Knag Fylkesnes skrevet ut feil medisin, sier Eriksson.