FORSKJELLS-NORGE:  SV-leder Audun Lysbakken tror forskjells-Norge blir et hovedtema i valgkampen. Han tror Høyre skjønner det, og derfor snakker mot ulikhet, samtidig som partiet fører en politikk som bidrar til økte forskjeller. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
FORSKJELLS-NORGE:  SV-leder Audun Lysbakken tror forskjells-Norge blir et hovedtema i valgkampen. Han tror Høyre skjønner det, og derfor snakker mot ulikhet, samtidig som partiet fører en politikk som bidrar til økte forskjeller. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpixVis mer

Forskjells-Norge

SV:- Erna snakker som en statsminister i bakvendtland

- SV driver misforstått snillisme som øker forskjellene i skolen, svarer Høyre.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Erna snakker som om hun var statsminister i bakvendtland. Der går som kjent allting an, så der kan man føre en politikk for økt ulikhet og samtidig snakke mot økt ulikhet.

Men i Norge går ikke det an. Der avsløres sånt som en bløff, sier SV-leder Audun Lysbakken til Dagbladet.

Mer enn skatt

I Dagbladet i dag angriper statsminister Erna Solberg venstresida for å ikke ta ulikhet på alvor fordi man ensidig er opptatt av skatt. Ifølge Solberg er like muligheter til god skole, gratis helsetjenester og et inkluderende arbeidsliv vel så viktig for å motvirke ulikhet.

- For det første tar hun feil når hun toner ned betydningen av skatt. Skatt- og fordelingspolitikk er selvfølgelig avgjørende for ulikheten, og Erna kan ikke snakke seg vekk fra at de superrike er vinnerne i hennes skattepolitikk. De har hatt skattefest de siste årene.

Så har Erna rett i at utdanning og gratis helse er avgjørende, men også der er det statsministeren i bakvendtland som snakker. Det regjeringen gjør når det gjelder utdanning og integrering, bidrar aktivt til økte forskjeller, sier Lysbakken,

På defensiven

Lysbakken mener Høyre tar opp ulikhetsutfordringene fordi de er redde for å tape valget.

- De ser de økende ulikhetene, og skjønner at dette blir et hovedtema i valgkampen. De er på defensiven, og istedenfor å forsvare egen politikk, gjør de som Moderaterna gjorde i Sverige: De snakker som venstresida, men handler som et høyreparti, sier Lysbakken, som har fem spørsmål til statsminister og Høyre-leder Erna Solberg:

Spørsmål til Erna:

Hvis du er opptatt av å utjevne forskjeller, hvorfor:

1) Kutter du 600 lærerstillinger på de ungdomsskolene som har de største sosiale utfordringene?

2) Nekter du å følge faglige råd som Stortinget stiller seg bak, om å sørge for flere barnehagelærere og fagarbeidere i barnehagene?

3) Hvorfor øker du egenandelene for kronikere og andre som er avhengige av fysioterapi?

4) Hvorfor øker du kontantstøtten så flere innvandrerkvinner blir stående utenfor jobb og barna deres utenfor barnehagen?

5) Hvorfor gjør du 4500 barn av uføre fattigere, gjennom å kutte i barnetillegget til uføre?

- SV driver symptombehandling

Stortingsrepresentant Henrik Asheim svarer på vegne av Høyre:

- SV er opptatt av symptombehandling fremfor å gjøre det som reelt utjevner ulikheten og hindrer den i å vokse. Det er aller tydeligst i skolepolitikken. Her forfekter SV en politikk som skaper økt ulikhet med nærmest kirurgisk presisjon, sier Asheim.

- Summen av ikke å satse på grunnleggende ferdigheter, kjempe mot en hver kartlegging av om elevene lærer nok og i tillegg ikke stille krav til elevene, skaper en skole som ikke gir like muligheter for alle. De som vinner i SV-skolen, er de som kommer hjem til allerede ressurssterke foreldre når skolen er slutt.

- Misforstått snillisme

Venstresidas misforståtte snillisme i skolen har sørget for at svært mange av de som trenger skolen mest har falt av samtidig som de aller flinkeste har kjedet seg.

Der de vil smøre ressursene tynt utover på lenger skoledag uten flere fagtimer og gratis mat til alle, setter vi inn de store ressursene til de som trenger det mest så tidlig som mulig i skoleløpet. Vi ser forskjellen veldig tydelig når SV bruker penger på 600 midlertidige lærerstillinger i ungdomsskolen mens vi bruker pengene på 1100 fast ansatte lærere i 1. - 4. trinn. Slik får vi tidlig utjevnet forskjellene mellom elevene og gir alle like muligheter utover i skoleløpet, sier Asheim, som er sitter i Stortingets utdanningskomite.

Hindre frafall

Slik svarer han på Lysbakkens spørsmål:

SNILLISME: - Venstresidas misforståtte snillisme i skolen har sørget for at svært mange av de som trenger skolen mest, har falt av, samtidig som de aller flinkeste har kjedet seg, sier Høyres Henrik Asheim. Foto: Berit Roald / NTB scanpix
SNILLISME: - Venstresidas misforståtte snillisme i skolen har sørget for at svært mange av de som trenger skolen mest, har falt av, samtidig som de aller flinkeste har kjedet seg, sier Høyres Henrik Asheim. Foto: Berit Roald / NTB scanpix Vis mer

1)- Vi forlenger ikke de 600 stillingene i ungdomsskolen fordi dette er for sen innsats. Vi prioriterer heller tidlig innsats med flere lærere i 1.-4. trinn. I tillegg har vi foreslått 360 nye millioner for å bedre fange opp de som sliter tidlig fra neste skole år. Det kan redde flere elever fra å falle fra i videregående enn SVs midlertidige løsning. Få ting minker forskjellene mer enn å få flere gjennom skoleløpet. For å gi barn like muligheter må vi sørge for at alle elever lærer seg grunnleggende ferdigheter som lese, regne og skrive tidligere i skoleløpet.

Flere barnehagelærere

2) - Vi er alle enige om at vi trenger flere barnehagelærere og fagarbeidere i barnehagene, og derfor utdanner vi flere av dem. I tillegg har vi satt inn en rekke tiltak for å øke kompetansen blant de ansatte i barnehagene. Vi mangler ca. 2500 barnehagelærere for å oppfylle dagens norm, og målet er at denne oppfylles i 2020.

3)- Hittil er det kun de som har hatt sin sykdom på en såkalt diagnoseliste som har fått tilbud om gratis fysioterapi. Det er urettferdig, tilfeldig og ikke i tråd med resten av helsetjenesten der alle pasienter betaler en liten egenandel for bruk av det offentlige helsevesenet. Med vår modell er det pasientens behov for behandling som skal avgjøre tilbudet om fysioterapi, ikke diagnosen i seg selv. I årets statsbudsjett foreslår regjeringen derfor å fjerne sykdomslisten for å oppnå en rettferdig fordeling og bruk av fysioterapitjenester mellom ulike pasientgrupper. Samtidig senker vi egenandelstaket fra 2670 kroner til 1990 kroner i året.

Valgfrihet med kontantstøtte

4) - Kontantstøtten i seg selv er ikke langvarig nok til å holde noen permanent utenfor arbeidslivet. Kontantstøtten ble videreført uten økning da SV selv satt i regjering. At den ikke ble økt, var uheldig for dem som ikke fikk barnehageplass før barnet var nærmere halvannet år, og dermed måtte betale mye for annen barnepass eller ta ulønnet permisjon.

vår økning har vi gjort det litt lettere, og vi har gitt litt mer valgfrihet til familiene. Nå har regjeringen også innført gratis kjernetid i barnehage og SFO for de med lavest inntekt, så det vil lønne seg for flere å benytte seg av det tilbudet og stå i lønnet arbeid.

Unngå fattigdomsfelle

5) Hvorfor gjør du 4500 barn av uføre fattigere, gjennom å kutte i barnetillegget til uføre?

- Det skal alltid lønne seg å jobbe, og den største fattigdomsfellen er varig utenforskap fra arbeidslivet. Derfor holder fast ved arbeidslinjen. Et av målene med innføringen av ny uføretrygd fra 2015 har nettopp vært å legge til rette for at uføretrygdede som har en restarbeidsevne skal kunne jobbe ved siden av å motta uføretrygd. Endringene i regelverket for barnetillegg til uføretrygdede, som innebærer at samlet utbetaling ikke skal overstige 95 porsent. av inntekt før uførhet, er et viktig signal for å bygge opp under arbeidslinja, sier Asheim..