(Dagbladet): Det er essensen i et forslag SV vil fremme for Stortinget før sommerferien.
- Nå er lederlønnsdebatten blitt et sikrere vårtegn enn krokusen: Hver eneste vår er samtlige partier opprørte over lederlønnsutviklingen i staten - men ingen våger å gjøre noe med det. De siste årene har man fått på plass retningslinjer og anbefalinger, men lederlønnsgaloppen bare forsetter. Derfor vil vi innføre et faktisk tak, en absolutt grense, slått fast av Stortinget, sier SV-leder Audun Lysbakken til Dagbladet.
Grensa SV ønsker at Stortinget skal trekke opp, er denne: Staten skal ikke gi noen, om de så er ledere i forvaltningen eller i selskaper staten har eierinteresser i, høyere lønn enn statsministeren. I selskaper der staten ikke er majoritetseier, ønsker SV at staten skal tilstrebe å innføre statsministerlønna som tak.
Les også: Statlige toppsjefer i Belgia kan ikke tjene mer enn statsministeren.
Statlig lønnsfest
I dag tjener flere toppsjefer i selskaper der staten er majoritetseier eller deleier, langt mer enn statsminister Erna Solbergs (H) årslønn på 1,47 millioner kroner (i tillegg til frynesegoder som biltjeneste og bolig).
• Statoil-sjef Helge Lund fikk i fjor totalt 13, 8 millioner kroner i lønn og bonus
• Konsernsjef Rune Bjerke i DNB fikk 7,7 millioner kroner i lønn og bonus
• Telenors konsernsjef Jon Fredrik Baksaas tjente 14,8 millioner kroner i fjor (inkludert pensjonsrettigheter).
• Konsernsjef Svein Richard Brandtzæg i Norsk Hydro fikk 9,6 millioner kroner i lønn og bonus
Også i statens heleide foretak og i forvaltningen er det flere ledere som tjener mer enn statsministeren. Blant annet tjente konsernsjef Christian Rynning-Tønnesen i Statkraft AS total 4,7 millioner kroner i fjor. Yngve Slyngstad, som bestyrer oljefondet som toppsjef for Norges Bank Investment Management (NBIM), tjente 6 millioner kroner. Vinmonopol-sjef Kai G. Henriksen tjente 2,3 millioner kroner i fjor. Mens politidirektør Odd Reidar Humlegård, som er sjef for alle landets politimestere, har en årslønn på drøyt 1,5 millioner kroner, ifølge ABC Nyheter
- Erna er den viktigste lederen i Norge, ingen har mer ansvar enn henne, da er det rart at andre statlige ledere skal tjene mer enn henne. De beste lederne er uansett ikke motivert av penger, sier Lysbakken.
- Gift for samfunnet - Grunnen til at dette er viktig, er at stor ulikhet er gift for et samfunn. Store forskjeller svekker tilliten og samholdet i samfunnet. Galopperende lederlønninger er en provokasjon, som undergraver fellesskapet og samholdet i Norge, fortsetter han.
- Kristin Halvorsen (SV) mente dette da hun var finansminister, hvorfor gjorde dere ikke dette da dere satt i regjering?
- Den forrige regjeringen tok jo en rekke grep, blant annet ble det innført nye retningslinjer, men det var rett og slett ikke nok. Lønnsfesten har fortsatt. Derfor må stortingspolitikerne nå manne og kvinne seg opp til å trekke opp en grense.
- Markeringspolitikk Høyres næringsminister Monica Mæland har varslet grep i regjeringens nye eierskapsmelding som legges fram fredag 20. juni. Hun har blant annet lovet mer åpenhet om de økonomiske godene til toppene i de statlige selskapene.
Høyres næringspolitiske talsmann Gunnar Gundersen humrer av for SV-forslaget.
- De fikk ikke til dette da de satt i regjeringen, dette er bare markeringspolitikk fra SV, sier han til Dagbladet.
Han viser til at staten slett ikke er eneeier i alle selskapene, og tviler på at det er mulig å diktere lederlønningene fra Stortinget.
- Men staten er jo også eneeier i mange selskap, som Vinmonopolet. Sjefen der tjener mer en 800 000 mer enn statsministeren?
- Det er fortsatt styrenes oppgave å forvalte selskapene. Å innføre definitive krav har jeg ikke tro på. Det viser også SVs erfaring fra regjering. Det gjelder å overtale styrene om at dette er noe det norske folk er opptatt av, lederlønningene må ikke være urimelige.
