SV-Heikki: - Tre enkle grep kan redde villaksen

Mener regjeringa ikke stiller nok krav til oppdrettsnæringa.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Denne uka kom nyheten om at over halvparten av landets villaksbestander er i dårlig eller svært dårlig stand. Flere frykter  bestanden kan dø ut hvis man ikke straks får problemene med lakselus og rømming i oppdrettsnæringa under kontroll.

Stortingsrepresentant Heikki Holmås (SV) mener tre grep kan redde villaksen - og at det ikke stilles nok krav til næringa.

- Vi vet hva som skal til for å hindre at oppdretten tar livet av villaksen. Hvis vi ikke skal kunne stille nødvendige krav til oppdrettsnæringen nå, når de slår alle salgsrekorder, når skal vi få gjort det da?, spør han.

For det første, må kravene for lusepåvirkning fra oppdrettsanlegg strammes betydelig inn, mener stortingsrepresentanten. I dag aksepterer norske myndigheter inntil 30 prosent dødelighet for villaks på grunn av lakselus før det får konsekvenser for konsesjonshaverne. Denne grensa vil SV endre til 10 prosent.

LES OGSÅ: Fangstene stuper i verdens beste lakseelv - nå frykter de Sandbergs vekstplan

Det andre tiltaket er pålagt fettfinnemerking og nesemerking av fisk slik at det blir lettere å skille mellom oppdrettslaks og villaks, og
lettere å spore rømt oppdrettslaks.

- Koster lite En sånn merking koster oppdrettere, som i mange tilfeller håver inn millioner av kroner hvert år, lite i den store sammenhengen, mener Holmås.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Det koster, men vi snakker om godt under en krone per fisk, sier han.

Til sist vil han pålegge næringa å øke forskningsinnsatsen. Holmås mener nemlig det ligger i kortene at svaret på utfordringen, til syvende og sist er lukkede anlegg i sjø. Denne typen anlegg er ikke godt nok utviklet i dag, og norske myndigheter bør pålegge næringa å bruke mer av sine egne penger på forskning.

- Vi har ingen arter å miste. Villaksen er et symbol for Norge på samme måten som pandaen er det for Kina. Da må vi handle nå, når forskerne slår på alarmklokkene, i stedet for å vente til det kan være for sent, sier Holmås.

- Gambler med arten Akvakultur-professor Trygve Poppe sa tidligere denne uka til Dagbladet at han  mener myndighetene og oppdrettsnæringa har mindre enn fem år på seg til å redde villaksen. På villakskonferansen «Villaks i nord» tok blant annet Venstre-leder Trine Skei Grande til orde for at regjeringen måtte intensivere arbeidet.

I Stortinget stemte alle partiene bortsett fra SV og Miljøpartiet De Grønne ned SVs forslag da politikerne vedtok oppdrettsmeldingen i fjor. Det er i denne stortingsmeldinga at regjeringen åpner for den nye 30 prosent-grensa som SV og flere miljøorganisasjoner reagerer på.

- Problemet er at Venstre har sluttet seg til politikken regjeringen fører, og når du ser at du har hatt en halvering av villaks-bestanden i
forhold til da jeg var ung, og du likevel sier ja til at 30 prosent av villaksen kan dø, så sier det seg selv at du gambler med arten, sier Holmås.

Fiskeriministeren: Hemmer aktivitet Fiskeriminister Per Sandberg (Frp) sier han synes det er bra at SV engasjerer seg for oppdrettsnæringen, men har ikke tro på tiltakene.

Han påpeker at det i sin tid var SV-minister Bård Vegar Solhjell som fremmet den nye kvalitetsnormen for villaks, som han mener den nye 30-prosentsgrensa bygger på.

- Jeg har respekt for parti som ønsker å framheve egen politikk, men det må være en tråd i det de holder på med. Det er de grensene Solhjell slo fast dette bygger på, så det er SV sin «mal» vi har brukt, sier Sandberg til Dagbladet.

Å senke denne grensa til ti prosent, slik Holmås foreslår, er ikke en god ide i en periode hvor Norge sliter med høyere arbeidledighet enn på lenge, mener Sandberg.

- Hvis noen i denne næringa vil fortsette å ligge på 30 prosent, vil de fase seg selv ut. Å ligge på ti prosent betyr at du ikke får ny aktivitet langs kysten i en periode når Norge trenger nye arbeidsplasser og potensielt hundrevis av unødvendige arbeidsledige som konsekvens. Jeg tror store deler av næringa ville blitt rodd på land, for å si det sånn.

- Bortkastede penger Pålagt nesemerking av fisk vil ifølge ministeren alene medføre en ekstrakostnad på rundt 175 millioner for oppdrettsnæringa, gitt at det koster de femti ørene det er anslått å koste. 

- Når vi vet at omtrent 0,05 prosent av fisken rømmer, kaster du bort nesten 175 millioner. Hvis SV ønsker å bruke penger som ikke virker i det heletatt kan man såklart gjøre det, men jeg ville heller brukt de pengene på formål som virker, sier han.

Regjeringen har fått kritikk for å dytte ansvaret over på oppdrettsnæringa selv istedet for å stille krav. Sandberg står fast på at næringa bør få muligheten til å velge de beste løsningene for å hindre lakserømning og lakselus selv.

- Jeg mener de incentivene som ligger her nå, er mye bedre enn pålegg og restriksjoner. Derfor er 2016 er viktig år, for at næringa skal rydde opp. Det synes jeg SV skal bli med på, og snakke fram og opp, og jeg registrerer at næringa viser stor interesse for å rydde opp, sier han.