SV i fritt fall

SV faller dramatisk, og Frp går kraftig fram på MMIs partibarometer for Dagbladet i mars. Hovedårsaken er etter alt å dømme Mehmet-saken.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

SV stuper hele 5,5 prosentpoeng, fra 16,8 i februar til 11,3 i mars. Frp skyter til værs med 5,2 prosentpoeng, fra 18,2 i februar til 23,4.

Et annet tydelig trekk ved mars-målingen er en økende usikkerhet blant velgerne. Andelen vet ikke-velgere, de såkalte gjerdesitterne, har økt fra 12,6 prosent i januar til 19,6 i mars.

Mehmet-saken

Siden forrige partibarometer i februar er det Mehmet-saken og ikke minst SVs håndtering av den og bioteknologiloven som har overskygget alle andre politiske saker.

- SV har stort sett hatt fallende oppslutning siden oktober i fjor. Partiets håndtering av bioteknologiloven generelt, og Mehmet-saken spesielt, har nok bidratt til å forsterke en langtidstrend for SV, sier statsviter Håkon Kavli i MMI.

Øystein Djupedal som i går var på komitereise i Brussel, tar de siste galluptallene for SV tungt.

- Jeg har lyst til å gå ned i kjelleren, dette er ikke godt nok. Det er første gang vi ligger under valgresultatet, så dette er en kraftig tankevekker for oss. Det er grunn til å tro at velgerne straffer oss fordi vi ikke har kommunisert godt nok vårt standpunkt i Mehmet-saken, sier Djupedal

Lekk i begge ender

Rett nok hadde partiet en liten oppgang i februar, men den skyldtes nok en forbigående sympati med SV i krangelen med Ap om EU-sakens betydning for et eventuelt regjeringssamarbeid på venstresida.

Nå lekker partiet i begge ender, det vil si både til Ap og Frp. Velgerlojaliteten som var 80 prosent i februar, har nå rast ned til 60.

Alvheim

Mehmet-saken gitt Frp solid uttelling. Partiet og dets sosialpolitiske talsmann, John Alvheim, har stor troverdighet i politiske enkeltsaker av denne typen, og var dessuten tidlig ute med sitt klare standpunkt, mens SV i vippeposisjon, tvilte og tvilte. Bakgrunnstallene for mars viser at Frp foruten et betydelig tilsig av tidligere SV-velgere, først og fremst får velgere fra Høyre.

Ap går litt fram på mars-målingen, og er fortsatt landets største parti med 26,3 prosent. I mars forsyner partiet seg kraftig av SV-velgere, og får dessuten en god del fra Høyre. Men tilsiget avleirer seg i liten grad på bunnlinja.

For stadig flere av dem som stemte Ap i 2001 setter seg på gjerdet.

Erna-effekt

Erna Solberg-effekten fra februar har ikke gitt Høyre noe ytterligere løft. Partilojaliteten er fortsatt lav, lekkasjen til Frp dobbelt så stor som den flokken de får fra Frp, og antall gjerdesittere øker også i Høyre. Erna Solberg har mye å ta tak i.

KrF har verken vunnet eller tapt på sin restriktive holdning til bioteknologiloven og Mehmet.

Grunnfjellet

Høybråtens flokk består nå av partiets grunnfjell hvor de aller fleste er personlige kristne som synes Høybråten gjør det riktige.

Sp går litt fram igjen og er nå praktisk talt like stort som KrF. Sp vil trolig vokse etter hvert som EU-saken kommer stadig høyere på den politiske dagsordenen.

Venstre var høyt oppe, relativt, i forrige måling, har siden hatt et som vanlig vellykket landsmøte og satt seg som mål å bli valgets vinner. Men på mars-målingen, som ble tatt opp før landsmøtet, er Venstre igjen under sperregrensa og ute av Stortinget hvis dette hadde vært valg.