Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

SV-makt vil gi 800000 økt skatt

Det er ikke bare «de rikeste» som vil få regningen for SVs politikk. 800000 nordmenn vil få økt inntektsskatt hvis SV får makta.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

SVs alternative statsbudsjett er en smørbrødliste av løfter som koster milliarder å innfri. Partiet framholder at det først og fremst er folk med høye inntekter, aksjeeiere og boligeiere som skal betale kalaset. Men også folk flest må betale mer til staten hvis SV får makta:

Dagbladets beregninger viser at SVs skatteopplegg vil gi økt inntektsskatt for rundt 800000 nordmenn.

I tillegg vil SV gjøre det dyrere å bruke bil, øke tobakks- og alkoholavgiftene, fjerne kontantstøtten - og foreslår høyere avgifter på strøm og fyringsolje. Ekstra dyrt kan det bli for dem som bruker mer strøm enn 20000 kWh i året.

BARN OG UNGE FØRST

Maksimalpris på 1500 kroner for barnehageplass. SV var først ute med dette kravet, fikk seinere med seg samtlige partier på at barnehageprisene må bli lavere, men maksprissaken er fortsatt uavklart.

Maksimalpris på 760 kroner måneden for skolefritidsordningen.

Småbarnstillegget gjeninnføres. Merkostnad 935 millioner kroner.

Kontantstøtten for småbarn fjernes.

Økt rammetilskudd til kommunene på fem milliarder kroner, som skal gå til skole, barnehage, SFO, fritidstilbud, kultur og idrett.

RETTFERDIG FORDELING

SVs forslag til fattigdomsbekjempelse, redusere forskjellene i samfunnet og sikre syke og eldre:

1,1 milliard kroner for å sikre funksjonshemmede/eldre/syke mot økte egenandeler i helsevesenet.

480 millioner kroner for å hindre kutt i uførepensjon, arbeidsledighetstrygd, attføring og uførepensjonisters rett til friinntekt.

195 millioner kroner til arbeidsmarkedstiltak.

28 millioner mer til Aetat.

2,5 milliarder kroner i økte lånerammer til Husbanken.

450 millioner kroner mer til boligtilskudd.

50 millioner kroner til de bostedsløse.

32 millioner kroner mer til bostøtte.

GRØNT BUDSJETT KOSTER

SVs samferdselsbudsjett for 2003 innebærer merkostnader på statsbudsjettet på nesten 1,5 milliarder kroner. Pengene skal gå til bedre og billigere kollektivtrafikk og miljøsatsing i samferdselssektoren.

Partiet vil i tillegg gi 410 millioner kroner mer til satsing på nye fornybare energikilder, som vindkraft og biovarme.

SV vil innføre et toprissystem på strøm. Det betyr at et lavt forbruk premieres med billigere strømpriser, mens forbruk over en viss mengde skal straffes. I SV-kretser er 20000 kWh per år nevnt som et skjæringspunkt.

MEDALJENS BAKSIDE

Litt-mer-til-alt-partiet må finansiere sine løfter. Alle må bidra, særlig gjennom betydelig økte miljøavgifter.

Etter en dyr strømvinter er det interessant å vite at SV i sitt alternative statsbudsjett øker forbruksavgiften på elektrisitet med 1 øre kWh. Avgiften på fyringsolje økes tilsvarende. Dette er avgifter som rammer alle.

Bilbruk skal også straffes. I alternativt statsbudsjett foreslo SV å øke CO{-2}-avgiften på bensin med 20 øre per liter.

Økte tobakks- og alkoholavgifter.

Småbarnsforeldre mister kontantstøtten.

Innslagspunktet for toppskatt settes på 325000 kroner. De som tjener mer, må ut med en tusenlapp mer i året. De som tjener mindre, får skattelettelser. Men tjener du mer enn 450000 må du regne med en skatteskjerpelse på nærmere 5000 kroner per år. Inntekter over 600000 får en skattesmell som svir.

En stor del av nordmenns formuer er plassert i eiendom, og SV er positiv til at eiendom blir beskattet.

SV vil gjeninnføre skatt på aksjeutbytte fordi utbytteskatt er det mest presise virkemiddelet for å få en mer rettferdig fordeling.

Partiet vil fjerne særordninger, blant annet rederibeskatningen, avskrivningssatsen for petroleumssektoren og rabatten på verdsetting av aksjeutbytte samt redusert rabatt på eiendom. Totalt innebærer SVs budsjett skjerpelser for næringslivet på 7,5 milliarder kroner.

PÅ VENT

Det aller dyreste løftet SV noen gang har gitt, sekstimersdagen, er av naturlige grunner satt på venteliste.

Det såkalte Moland-utvalget regnet for et par år siden seg fram til at å innføre sekstimers arbeidsdag/30-timers uke vil innebære en nedgang i bruttonasjonalproduktet på 20 prosent. Det tilsvarer 282 milliarder 2001-kroner i tapt verdiskaping.

Sekstimersdagen står ikke på løftelista i denne stortingsperioden. Det blir den neppe i neste periode heller.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media