STEMMER I MOT: Kristin Halvorsen (fungerende barne- og likestillingsminister) og (SV) stemmer i mot Venstres forslag. Foto: Fredrik Varfjell/Scanpix
STEMMER I MOT: Kristin Halvorsen (fungerende barne- og likestillingsminister) og (SV) stemmer i mot Venstres forslag. Foto: Fredrik Varfjell/ScanpixVis mer

SV og regjeringen viker ikke i asylpolitikken

Men vil likevel «se på» hva som kan gjøres for barn som ulovlig, men uforskyldt, har vært lenge i Norge.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Venstres forslag om en spesialordning gjennom forskrift fører dermed ikke fram. Saken ble mandag drøftet i Stortinget som et representantforslag fra Venstres to representanter, Trine Skei Grande og Borghild Tenden.

Det var delt opp i en 12 enkeltforslag, blant annet at barn som har oppholdt seg i Norge i tre år, skal anses å ha spesiell tilknytning til landet og dermed gis rett til ny behandling av tidligere avslag for foreldrene.

Mønsteret i innstillingen fra kommunal- og regionalkomiteen er at regjeringspartiene får følge av Høyre og Fremskrittspartiet, delvis også KrF. Venstre blir stående alene på de langt fleste punktene. KrF vil at personer uten lovlig opphold skal kunne arbeide fritt inntil utsendelse, men dette avviser flertallet.

Rødgrønne samlet Ap, SV og Sp sier kort at de viser til regjeringens politikk, herunder Soria Moria-erklæringen, og avstår fra ytterligere merknader. Det er ingen separate merknader fra SV som ellers står Venstre nær i asyl- og innvandringsspørsmål.

I et svarbrev til komiteen sier justisminister Grete Faremo (Ap) at det å gi oppholdstillatelser til personer med endelig avslag, vil ha svært negative virkninger for returarbeidet. Hun mener det vil reversere de siste årenes positive utvikling for returtallene.

- Det er åpenbart at langt færre vil velge frivillig retur, dersom det å motarbeidet avslaget resulterer i oppholdstillatelse, skriver Faremo. Denne beskrivelsen støttes av H og Frp.

Faremo framholder at endringer bare vil føre til nye situasjoner der foreldre uten rett til asyl, stikker seg unna etter avslag og skyver barn foran seg.

- Det å innføre en form for amnesti er ikke veien å gå. Det er heller ikke aktuelt med en regel som gir automatisk opphold ved å unndra seg effektuering i visst antall år, sier Faremo, med henvisning Venstres treårsforslag.

Utsatt gruppe Skjebnen til barn som har foreldre med endelig avslag, og som har unndratt seg plikten til å returnere, har de siste dagene utløst sterke reaksjoner og store medieoppslag. Returavtalen med Etiopia, som Noreg har inngått som det første land i verden, og som snart trår i kraft, blir særlig kritisert.

Det er snakk om en gruppe på vel 450 barn som er født i Norge, som snakker norsk og som ikke har noen spesiell tilknytning til foreldrenes hjemland.

I helgen ba tre fylkesårsmøter i Ap partiledelsen og regjeringen om å finne fram til en ordning for disse barna, uten dermed å undergrave dagens asylpolitikk. AUF har også engasjert seg sterkt imot regjeringens behandling.

Faremo sier at tilknytning til Norge fortsatt skal tillegges vekt, men at saksbehandlingstiden nå er så kort at slike relasjoner ikke blir etablert.

- Etter langvarig praksis blir det lagt mindre vekt på tilknytning som er oppstått under ulovlig opphold. Regjeringen er imidlertid opptatt av situasjonen for de barna som har vært her lenge, og ser derfor grundig på hva som er den beste løsningen for disse familiene. Det blir et tema i stortingsmeldingen om barn på flukt, sier Faremo.

(NTB)