SV spenner buen høyt

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

SV’s landsmøte er over, ledelsen ble gjenvalgt og også ellers fikk den det stort sett som den ville. SV går inn i valgkampen med klimapolitikken og nei til oljeboring i Lofoten og Vesterålen som sine to hovedsaker. Forslaget om å forby bensinbiler fra 2015 viser at partiet er dristig og villig til å utfordre velgerne, også om det koster oppslutning. Akkurat den viljen er mangelvare i norsk politikk. Blir det en ny Stoltenberg-regjering er det grunnlag for at store deler av den grønne SV-linja får gjennomslag. Den endelige uttalelsen fra landsmøtet om oljeboring i nord, fikk til slutt en form som likner et ultimatum. Her må SV få noe om ikke partileder Kristin Halvorsen helt skal miste ansikt.

Med like stor entusiasme vedtok landsmøtet å avvikle den norske militære innsatsen i Afghanistan. Det forslaget har ingen mulighet til å bli realisert de nærmeste åra. Klimapolitikken og Afghanistan viser med tydelighet hvor grensene for SV’s innflytelse går. Partiet kan påvirke og få gjennomslag i saker som handler om bistand eller som er av innenriks karakter. Når det gjelder de tunge spørsmålene i forsvars-, sikkerhets- og utenrikspolitikken er partiet satt permanent på sidelinja.

Nestleder Audun Lysbakken karakteriserte i sin tale SV som et samfunnskritisk opprørsparti som ikke er tilfreds med kortsiktige mål. Virkeligheten er vesentlig mindre svulmende. Tross mange store ord er SV blitt et nokså forsiktig reformparti, dvs. et venstreparti uten særlig sosialistisk ballast. Da er det underlig og foruroligende at landsmøtet gjør vedtak om å fjerne all statsstøtte til privatskoler som bygger på alternativ pedagogikk eller på religiøst grunnlag. Det nye arbeidsprogrammet sier også klart at trossamfunn som benytter seg av unntaksadgangen i likestillingsloven og som diskriminerer ved ansettelser, skal miste retten til statstilskudd. Her svikter partiet sitt eget slagord: Ulike mennesker, like muligheter.